Særoppgave 1981

Jon Bing og Tor Åge Bringsværd

Parhester i norsk science-fiction

©Torgeir Frøystein 1981

Science fiction is no more
written
for scientists and technologists than
ghost stories were written for ghosts

Brian W. Aldiss

Dette ble skrevet i 1981 som særoppgave på gymnaset,
en del av innholdet er derfor noe utdatert. Jeg har likevel latt den være
som den er, men noen kommentarer er lagt til, med rød farve (som denne)

Forord

Når du nå sitter med dette ferdige produkt foran deg så skal du vite at her
ligger det en måneds hardt og 14 dagers intenst arbeid bak. Når jeg siden
setter meg ned og leser gjennom oppgaven kommer jeg til å finne ut at det
er en god del som mangler, og noe som ikke skulle stått der i det hele tatt.

Noe som kan virke noe knapt er kapitlene om de to forfatterne. Det kommer
av at nålevende forfattere ikke ofres så mye litteratur. Det eneste jeg har
hatt å støtte meg til er noen sparsomme opplysninger fra leksikon og et par
avisartikler. Jeg prøvde å få tak i en bibliografi, men det førsøket lyktes
ikke.

Jeg har i ettertid funnet en bibliografi for Tor Aage
Bringsværd, den er lagt til.

Oslo 280299
Noe veldig artig skjedde meg i dag, jeg fikk en hyggelig e-post fra Jon Bing
som hadde merket seg at det manglet en bibliografi for ham. Den har jeg nå
fått og den er lagt til.

Det er forbausende å se at Bing & Bringsværd blir ofret så lite når det
gjelder det skrevne ord, mens det skrives side opp og side ned om f. Eks,
Kjell Hallbing og fenomenet Morgan Kane. Hadde jeg skrevet om Morgan Kane
hadde jeg altså hatt adskillig mer å støtte meg til.

Likevel kan jeg vel si at jeg har lært mye og hatt det gøy mens jeg har skrevet
denne oppgaven. Hvorvor valgte jeg akkurat å skrive om Bing & Bringsværd?

Det falt egentlig ganske naturlig. Jeg hadde lest mange av bøkene deres fra
før, og jeg likte deres måte å skrive på, og deres måte å sette problemer
under debatt. Første gang jeg var borti en av dem var når mor leste Bringsværds:
"T-banetrollet Knerten Gundersen" på sengen for meg når jeg var
fem år. Interessen ble for alvor vakt gjennom Bings to ungdomsbøker: "Azur"
og "Zalt", og når jeg leste novellesamlingen "Elektriske eventyr"
var det gjort. Interessen for science fiction var vakt for alvor. Jeg lånte
alt jeg kom over av science fiction på biblioteket og hadde virkelig dilla,
og jeg må innrømme at herrene Bing & Bringsværd har fått meg til å forandre
mening om så mye, og det setter jeg pris på.

Jeg håper at dette forklarer hvorfor du sitter med en særoppgave om Bing
& Bringsværd foran deg, og ikke en om Hamsun, Ibsen, Bjørnson eller Faldbakken.
Et uvanlig valg har det kommet meg for øre, men jeg har skrevet om to forfattere
jeg liker å lese, og jeg tror ikke det er alle som med hånden på hjertet kan
si det.

Science fiction

Hva er science fiction?

Den vanlige oppfattelsen er at det er fantasilitteratur med liten forankring
i virkeligheten. Klassiske eksempler på den typen science fiction er: Lyn
Gordon, Star Wars, Buck Rogers og Rommets helter. Ren underholdning. Men det
finnes seriøse science fiction forfattere som for eksempel Jon Bing og Tor
Åge Bringsværd. For ikke å snakke om Isac Asimov som
jeg har fått sansen for de siste åra.
La oss se hva disse to og tilsvarende
mener med science fiction.

Science fiction er fantasilitteratur. Virkemidlene her kan, i motsetning
til i vanlig prosa og underholdningslitteratur, praktisk talt, strekkes så
langt forfatteren vil.
De skal likevel være vitenskapelig sannsynlige.

Forfatteren velger selv de grunnleggende prinsippene og begrepene for historien.
Dessverre blir forfatterne ofte misforstått. Budskapet er kanskje av og til
litt for godt pakket inn i fremtid, fantasi og "usannsynlighet"?
La oss ta et eksempel:
I 50-åra en gang skrev Orwell en bok: "1984". Handlingen foregikk
i 1984, men den var ikke ment som noen spådom. Orwell ville fortelle om samtiden
ved å skildre en tilsynelatende fiktiv fremtid. I 1984 kommer folk til å si
at Orwell tok feil.

I 1998 kan jeg si at jeg fikk rett, mange hevdet i
1984 at Orwell tok feil selv om mange også brukte anledningen til å fortelle
om hva boken virkelig handlet om.

Akkurat som Jules Verne. Han ville gjerne formidle sitt yndlingsfag, geografi,
på en fengende måte. Ved f. Eks. å bruke "Nautilus" og raketter
til Månen.

En annen misforståelse er å tro at science fiction er spådommer. Science
fiction er aldri noen gjetning på hva som kommer til å skje. Man dramatiserer
mulighetene for det som kanskje kommer til å skje.

Kort sagt: Man bruker en fantastisk uttrykksform for å få oss til å se tingene
fra en annen synsvinkel, og for å gjøre emnene mer lettangripelige og underholdende,
og spennende å sette seg inn i.

Eller: Man bruker fremtiden (ikke bestandig, men likevel) for å belyse nåtiden.
Det kan nevnes at herrene Bing & Bringsværd ønsker seg et godt norsk ord
i stedet for det engelske og lite dekkende science fiction.

"Basar" av Tor Åge Bringsværd

Boken begynner rett på 2. Kapittel, av en eller annen mystisk grunn.

Lester (hovedppersonen) kommer hjem fra kino, og finner ut at leiligheten
hans er borte. Til slutt finner han den igjen i Bøndernes Park.

Innvollen var skåret ut av fjerde etasje, mens blokken ennå levde.
Nå lå den på den hvite plenen og skalv med blodige telefontråder. Avløpsrørene
stakk som benpiper opp av sneen.

Leiligheten begynner å vokse, får grunnmur og et ekstra rom

boligrevolusjonen var ikke til å stoppe. I begynnelsen var bygningsrådet
altfor overrasket til å organisere et virkelig mottiltak. Og da kontrastøtet
kom, var det for sent. Dessuten hadde Husene folket på sin side.

3.kapittel.
På vei gjennom ørkenen (en ørken som har oppstått vest for Oslo) sammen med
sitt trofaste hundehus (det er levende som alle andre hus) blir han overfalt
av en flokk med ville garasjer. Han blir vekket til live av "Overleveren",
en type som bor for seg selv et sted ute i ørkenen i en bunkers, med tanke
på å overleve en eventuell krig (les: atomkrig). Etter å ha besøkt "Overleveren"
i bunkersen hans, drar Lester videre mot "De skjulte skyskraperes dal"
(uten å vite det selv). Etter enda et sammenstøt med garasjene (stikkord:
Taxi) havner han i: "De skjulte skyskraperes dal". Her blir han
først offer for en meget pågående salgssjef. (våpenselger faktisk) som "flyl
i fillebitel" når Lester ikke skal ha noe. På veien ut blir han overfalt
av fly og tinnsoldater i miniatyr. (Man bør legge merke til at skyskraperne
er døde.)

Han treffer robotarbeidere som arbeider døgnet rundt (her blir man tvunget
til å trekke parallellen til en vanlig industriarbeider). Til slutt kommer
han til professor Polli Vollis laboratorium, hvor han, etter å ha blitt voldtatt
av professorens samleierobot , blir vist professorens "virkelighetsmaskin".
Det er visstnok den som har snudd rundt på verden på denne måten. Lester prøver
å stille maskinen tilbake igjen, med den følge at alle mennesker i hele verden
forsvinner over i en annen dimensjon. (Nå begynner det virkelig å bli vanskelig.)
Dette oppdager Lester når han kommer ut av dalen som er utenfor/innenfor Maskinens
virkeområde.

Når lester kommer ut i verden, er han altså helt alene og streifer rundt
i Europa uten mål og mening. Han blir blant annet forelsket i en utstillingsdukke.
En dag han kommer til London, treffer han overleveren igjen. Han er opptatt
med å samle all verdens severdigheter på sentrale steder. Det som har med
tid å gjøre, har han plassert i Greenwich. Til London kommer også professor
Polli Volli som har funnet ut hvor alle menneskene har blitt av. Han trenger
hjelp av Lester til å, få dem tilbake igjen. Lester må ut på en vandring mellom
dimensjonene. En reise som ender i et land hvor ingen lukter vondt og alle
er like. Alle her bruker deodoranter og annen godlukt, og Lester som ikke
er kvitt alle kroppsluktene sine, (d.v.s. han lukter vondt) blir satt i bur
som et annet dyr. Etter en stund lærer han språket, og får en del forklaringer
på tilstandene, men ikke nok. Han blir reddet av en katt som kan snakke, otg
sammen reiser de tilbake i tiden for å drepe professor Polli Volli, og ødelegge
virkelighetsmaskinen før han får snudd opp ned på verden. De flytter inn i
Lesters leilighet en uke før den store boligrevolusjonen, men siden det ikke
er lov til å ha katter i Obos-leiligheter, må Lester ta livet av katten som
blir forvandlet til en skjønn prinsesse (prinsesse Aura)

Med tårer i øynene skar Lester hodet av katten, men den var selvfølgekig
en forhekset prinsesse. Så han hadde ingen grunn til å angre.
Siden slo Lester og Aura opp i telefonkatalogen og fant professor Polli Vollis
adresse. De ringte etter en drosje og dro avsted med engang. I drosjen forelsket
de seg voldsomt i hverandre, og er de ikke gift så er de forelsket ennå.

Miljø

Miljøet rundt handlingen er sprøtt. Helt klin kokos. Verden og alle begreper
med den, er snudd på hodet. Alt kan skje. Det er noe av spenningen. Som for
eksempel: snø i Afrika, en folketom verden, levende hus, reiser mellom dimensjonene
og tidsreiser. Det er tydelig at forfatteren har valgt et miljø som han virkelig
kan boltre seg i. Som sagt: alt kan skje, og gjør det.

Personer

Lester, Overleveren, professor Polli Volli og prinsesse Aura.

  • Lester, stakkar, er et helt vanlig menneske, som lever og ånder i sin
    egen verden. En jobbe, spise, sove -tilværelse.
  • Professor Polli Volli er et geni, han er gal og slik gjør han verden også..
    men han mente det jo godt. Han finner opp, og oppfinnelsene hans blir brukt
    på godt og vondt. Her kan det være fristende å trekke parallellen til dagens
    vitenskapsmenn, som "finner opp" fine ting: "til menneskehetens
    beste," og biproduktene blir: Atombomber, krigsfly og andre horrible
    krigsmaskiner.
  • Overleveren har tatt konsekvensen av gale vitenskapsmenns verk, og setter
    alle sine ressurser inn på å overleve det som engang kan komme til å skje.
  • Prinsesse Aura er den reddende engel. Hun kommer i siste liten og vet
    alt. Alt flasker seg, og bitene faller på plass.

Tema

Vi mennesker klusser med naturen. Det har vi alltid gjort, men aldri i så
stor stil som nå. Hva kan bli konsekvensen av dette? Hva kommer til å skje?
Dette er virkelighetsmaskinen et bilde på. Et overdrevet bilde. Sjokkerende.
Overdrevet for å få folk til å se, forstå, hva som er i ferd med å skje.

I den annen verdenskrig
var 48% av de drepte sivile.

I Koreakrigen
var 84% av de drepte sivile.

I den tredje verdenskrig
vil sannsynligvis 90-95% av de drepte være sivile.

Hvis noen overlever i det hele tatt, da. Overleveren har tatt konsekvensen
av dette.

Tema bør da kort sagt være: Hva gjør vi med den vesle kloden vår? Vil det
være nok mat til alle når befolkningen er doblet om 35 år? Lever vi i det
hele tatt? Kanskje er hele verden utryddet av en atomkrig.

Form

Det er en roman på ca: 100 sider. Leseren ser handlingen gjennom Lester.
Vi har adgang til hans tanker og følelser, men ikke de andres. Handlingen
går kronologisk, med enkelte tilbakeblikk. Ellers består boken også av en
hel del sitater, statistikker, tabeller og oppgaver for å hjelpe leserens
tankegang litt på gli.

"Scenario" av Jon Bing

Arman er trailersjåfør, eller rettere sagt, hoovercraftpilot. Det moderne
samfunnet som vi finner i "Scenario", sitt svar på trailersjåfører.

Han har tidligere vært pilot på overlydsfly, men i forbindelse med en ulykke
mister han hukommelsen og glemmer alle fremmedspråk han kan. Han har avfunnet
seg med sin skjebne og lært seg til å leve med de feil og mangler han har.
Han virker egentlig litt dum.

Ilva Duncan er fotomodell. Hun søker jobb hos stjernefotografen Yves Saint
Laurent, og hun får jobben. Hun kan nå snu ryggen til et liv som freelance
med dårlig betalte jobber og elendige boforhold. I stedet har hun fått sjansen
til å leve et liv i luksus som topp betalt fotomodell. Hun er usikker og støtter
seg til og seter sin lit til: Horoskoper som har forlatt ukebladene, og i
stedet kommer ut av såkalte astromater som, ved hjelp av datamaskiner, sikrer
alle et individuelt og personlig horoskop. Folk har blitt mer kresne med tiden.

Pink Floyd er hva vi i våre dager ville kalle en hippie. Han tilhører roes
libres
, de frie hjulene, som spinner langs Frankrike og Tysklands dårlig
vedlikeholdte bilveier. Pink Floyd har flyktet fra Irland, og har sammen med
de frie hjulene gjort flukten til målet. Hvis han ikke finner den fremtiden
som ligger i ham, vil han stadig bli nødt til å være på flukt.

Charles Babbage var høy, tynn – en slapp kropp rundt et spinkelt
skjelett. Han hadde brukne tenner, drakk øl, røkte pipe, var kledd i grå,
posete tweed-klær, og brøt fremdeles på engelsk etter å ha bodd i Norge de
siste femten årene.

Charles Babbage er datasikkerhetssjef. Han finner ut at det er gjort stadige
forsøk på å tappe databanken for personlige data om særlig farlige sykdommer
hos finanssterke kakser fra hele verden. Charles Babbage bestemmer seg for
å undersøke saken. Ikke så mye på grunn av pliktfølelse som av nysgjerrighet
og frykt for å kjede livet av seg på den kjedelige jobben. Babbages hobby
er bøker, han elsker bøker. Veggene i leiligheten hans er dekket med bøker,
i to lag. Bøker er hans lidenskap.

Pink Floyd forlater de frie hjulene for å finne sin egen fremtid.
Babbage forsker videre i problemet sitt og kommer stadig lengre. Ilva Duncans
ansikt og kropp figurerer stadig oftere i blader og på reklameplakater.

Arman fascineres av ansiktet hennes og begynner å samle på bilder av henne.
Han tapetserer hybelen sin og henger bilder i hoovercraften sin. Arman blir
permittert fordi hoovercraften hans skal overhales.

Charles Babbage har nå kommet så nære løsningen på problemet at munnen hans
må lukkes. Det gjøres med en sprøyte. Han er selv forbauset over at han likevel
kan fortsette undersøkelsene sine. Han finner ut at det er en hel del som
dreier seg om Arman og hoovercraften hans. Han bestemmer seg for, tross advarsler,
å advare Arman, men da han gjør forsøk på det, viser det seg at det ikke går.
Han får ikke et ord over leppene og alt blir svart. Det blir nå bestemt at
han må uskadeliggjøres på en litt mindre human måte, og dermed er Charles
Babbage ute av bildet.

Pink Floyd kommer til Jesusburg, samaritanenes by, gledens hovedstad, hosianna.
Byen hvor nestekjærlighet var mer enn et minne om St.Pauli og Reperbahn. Pink
Floyd er glad i solen og har med seg noen filmer han har tatt av solen som
fascinerer ham. Filmene blir vist, og Pink Floyd blir mottatt av "Die
Kinder der Licht" som en profet.

Ilva Duncan rømmer fra Yves Saint Laurent, karrieren og den kunstige luksustilværelsen
som hun ikke er tilfreds med. Pink Floyd blir anmodet om å bli i Jesusburg
med løfte om at evig liv snart vil bli skjenket dem alle. Ikke i forbindelse
med dommedag, men et serum. En slags vaksine mot død.

Arman har fått igjen bilen sin, og er på vei nedover kontinentet. Ilva Duncan
har kommet fram til Ostende. Der slapper hun av og drar til byens berømte
badestrand. Dit drar også Arman mens han venter på at hoovercraften skal losses
og lastes. Der blir han oppsøkt og skal uskadeliggjøres. Arman stikker av
og får hjelp av en jente i fiolett bikini, Ilva Duncan. Sammen flykter de
i Duncans bil til lastehallen for hoovercraften. Ilva Duncan blir med Arman
i hoovercraften mot Ooslo

Will Blake, en astronaut med overmenneskelige krefter og livsfunksjoner som
han har fått gjennom kirurgiske og medisinske operasjoner, ankommer Hamburg
(Jesusburg). Han kommer i forbindelse med livsserumet som Pink Floyd har fått
vite mer om av en av "freakene" i byen. En kjemiker i medisinindustrien
som har hoppet av.

Will Blake har man gjennom hele historien hørt om gjennom radio og TV. Noe
er i gjære, og Will Blake og Pink Floyd drar avgårde på Pinks motorsykkel.

Arman og Ilva Duncan suser langs veien mot Oslo. Plutselig blinker og piper
det på dashbordet. Noe ligger i veien. Arman har ingen sjanse til å stoppe.
Han trekker i nødhåndtaket og cockpiten skytes ut.

Samtidig med at cockpiten ble skutt fri, trådte nødbremsene i funksjon.
Luftputen under bilen ble blåst bort. Fartøyet falt mot bakken. Atomreaktoren
kapslet seg inn i et blyskall. Store mothaker huket seg fast i veibanen og
pløyde furer mot veisperringen. Frossen jord ble sprøytet opp i mørke skyer.
Kollisjonen flerret luften, metall skrek, brobjelker bøyde seg, ble vridd
og brast… så lå bilen stille, en mekanisk hval fanget i stålgarn

Etter ulykken får Arman hukommelsen tilbake fra den forrige ulykken. Han
tumler ut av redningskapselen. Samtidig ankommer Will Blake og Pink Floyd
på motorsykkelen, og et jetfly med de som står bak ulykken, som var arrangert
for å få tak i noe verdifullt i Armans last. Arman, Pink Floyd og Will Blake
overmanner mennene fra jetflyet og sikrer seg lasten. De drar tilbake til
Hamburg og der setter Will Blake dem inn i hva det hele dreier seg om. Det
fantastiske serumet Canser Vitae som kan gi alle evig liv. De diskuterer seg
imellom hvilke muligheter stoffet gir dem, og den makten det innebærer. Kapitalinteressene
kommer inn i bildet. De som egentlig hadde sikret seg stoffet sender en advokat
med beskjed om at de vil ta i bruk alle midler for å få tak i det. Til slutt
skilles alle veier igjen. Pink Floyd og Ilva Duncan forlater Hamburg på Floyds
motorsykkel, mens Will Blake som tærer på sine siste reserver blir igjen for
å sloss mot leiesoldatene som ankommer. Arman drar sin vei i flyet med den
lasten om bord som gir han slik enorm makt.

Miljø

Handlingen utspiller seg i fremtiden med mange tekniske fremskritt. Til tross
for dette er ikke samfunnet ulikt vårt eget. Vi ser her et typisk eksempel
på at forfatteren velger et fremtidssamfunn for å kunne spinne videre på og
sjonglere med de teknologiske og andre muligheter som fremtiden gir. Som for
eksempel: Canser Vitae, datateknologien og storkapitalens ekspansjon og så
å si fullstendige dominans.

Personer

Will Blake er jo den rene supermann. Skildringen av ham er genialt flettet
inn i handlingen ved hjelp av TV, radio og aviser.

Arman er nok den mest mangfoldige av bokens personer. Forfatteren blir heller
aldri ferdig med å skildre ham. Det gjør et godt inntrykk og understreker
gåten Arman.

Pink Floyd har personlige problemer. Han er på flukt, han prøver å finne
seg selv. (For å sitere Finn Kalvik) Han får heller ikke gjort seg ferdig
med flukten, selv om livsserumet gir han større muligheter til å finne sin
egen fremtid.

Ilva Duncan føler seg, som fotomodell som allemannseie. Hun synes hun selv
blir upersonlig, en forflatet figur, en plastikkdukke. Hun er ikke tilfreds
med den tilværelsen hun fører og stikker av. Men hun blir stadig fanget inn
av sin fortid og kjemper hele tiden med minnene.

Tema

I en roman vil det jo ofte være plass til mer enn et tema, og det er det
blitt her. Bortsett fra hovedtemaet, som er spørsmålet om evig liv. Hva det
kan innebære for et menneske. Ville en politiker med evig liv være en bedre
politiker? Hans fremtidsperspektiver ville være større. Han ville ikke tenke
bare 10-20 år fremover i tiden, men 100-200 år. En politiker uten evig liv
ville kanskje ubevisst tenke at det som skjer om 50 år det raker ikke meg
for da lever jeg ikke, en syndflod ville bare skylle vekk blomstene på graven
min.

Lever vi kanskje for lenge i dag? Hva er vitsen med å strebe etter et stadig
lengre liv når overbefolkning truer verden og folk i u-land dør som fluer.
Antagelig ville det være riktigere å lage et serum som forkortet levealderen
i stedet for å forlenge den.

Samtidig tar historien opp problemer som: Datamaskinens innflytelse på våre
liv og mulighetene for å tappe personlige opplysninger om oss. Upersonliggjøringen
i det moderne samfunn. Forurensningsproblemet. Hele tiden små spark i retning
av oss selv.

Form

Synsvinkelen er delt i fire. Forfatteren har adgang til fire menneskers tanker
og følelser. Derfor skifter synsvinkelen fra kapittel til kapittel. Ellers
er boken delt i tre. En innledning hvor de fire hovedpersonene og synsvinklene
blir presentert. Deretter kommer selve handlingen med et klimaks til slutt
i form av ulykken. Så kommer en avslutning hvor alle hovedpersonene møtes
og skilles igjen, og trådene nøstes opp.

"Rundt solen i ring"

noveller Bing & Bringsværd

"Byen under boblen" Tor Åge Bringsværd

I en uoverskuelig fremtid bor menneskene under en boble, utenfor boblen er
det farlig å gå. Novellen handler om igor som er vanskapt, han har to luktehull
i stedet for et som sitter på en utvekst midt i ansiktet.

Grunnen til at menneskene i boblen er at en gang i fortiden skjedde det noe
fryktelig som drepte nesten alle mennesker (atomkrig?), men, noen gravde seg
ned i jorden og bygde en ny verden. Under jorden bor maskinene (datamaskiner,
roboter og computere) som passer boblen og holder orden på dag og natt. Ingen
mennesker finner veien til maskinene. Igor finner veien dit, og maskinene
forteller eventyr og lærer Igor masse som han ikke kan lære av menneskene.
En gammel robot forteller om den gangen verden lå på overflaten. Om blomster
dyr, fugler, fjell og skoger. Han fortalte at man kunne løpe rett fram til
man ble gammel uten å støte mot boblen.

Men aller best likte Igor å høre om vinden, for i byen under boblen
sto luften alltid stille. "Hva er krig?"spurte Igor. Da tidde den
gamle roboten. "Hva er krig?"spurte Igor. Men heller ikke Datamaskinen
svarte ham. Det finnes ting som selv en datamaskin ønsker å glemme.

I siste kapittel steg roboten opp fra avgrunnen og fortalte at det finnes
en dør i boblen og at det ikke er farlig å gå ut. Bare Igor tror roboten og
går ut.

Menneskene har ventet så lenge at de har glemt hva de venter på"
sa den gamle roboten. "Og enda verre: De har glemt at de venter."
For jorden var ikke syk lenger og luften var frisk.

Og Igor gikk ut i verden og vinden lekte over ansiktet hans og månen stod
høyt på den kalde himmelen.

Konklusjon: Novellen handler ikke bare om en fremtidsvisjon om hvordan
det ville bli etter en atomkrig hvor menneskene må grave seg ned i jorden
og bygge et samfunn der nede. Samfunnet i boblen er også en fortelling om
vårt eget samfunn. Den overdriver og parodierer feil og mangler ved vårt eget
samfunn. Bl.a. er det er det flere sekvenser som viser disse fremtidsmenneskenes
syn på gress, gudsbegrep og TV.

"Riestopher Josef" Jon Bing

Riestpher er en gutt som må holde seg innendørs fordi han har et hudeksem
som gjør at han ikke tåler sollys.. riestpher er derfor isolert fra jevnaldrende
og lever i sin egen fantasiverden, og egentlig synes ikke han at det
er så ille, men han har forstått at egentlig er det veldig synd på ham. Riestpher
har sin egen fantasiverden som han lever i. Han går på oppdagelsesreiser og
dykker i krystallklart vann ved fargerike korallrev. Mor rusker ham i håret
og synes han har en voldsom fantasi, mens Riestpher lurer på hva hun mener
med det. Er ikke menneskene i hans verden ordentlige?

Hva var forskjellen mellom de minner han hadde fra livet i sitt
eget land og det han husket fra frokosten? Begge deler var like levende, stod
like klart for ham. Hvorfor kalte man så det ene virkelighet og det andre
fantasi? Det var jo skjedd for få timer siden begge deler, og han kunne like
lite fange regnetimen med guvernanten igjen og vise den fram som virkelighet,
som han kunne hente tilbake detøyeblikk da Tordenmannen forsvant i en hale
av ild.
Voksne. De prøvde alltid å få ting passet inni et skjema.

Store deler av novellen balanserer på eggen mellom fantasi og virkelighet
og man spør seg selv: "Hva er fantasi? Hva er virkelighet?" Spesielt
barns fantasi. Er det noe man feier bort?

"I Faraos have" Tor Åge Bringsværd

Handlingen foregår i det gamle Egypt. I Faraos have. En magiker viser kunster.
Han skaffer tilbake prinsessens halsbånd som han har kastet i bassenget, ved
å få vannet til å flytte seg så det står som en vegg på hver side av prinsessens
sønn som løper ned og henter halsbåndet. Gutte er veldig interessert i trollmannens
kunster, og vil gjerne lære. At guttens navn er Moses, kommer som en overraskelse
helt til slutt.

Denne skal jeg lage tegneserie av, hvis alt går som
det skal, følg med!

"Duranjo" Jon Bing

Duranjo går til bussholdeplassen for å ta bussen til skolen. Der treffer
han en gammel mann med en stor svart kappe. Han spiller på banjo og synger
på et språk som er fremmed for Duranjo. Den fremmede er trollmann som ser
seg om etter læregutter. Gutter som Duranjo som liker å se på stjerner, sove
ute, fiske og så videre. Gutter som forstår å blande elementene, vann og ild,
jord og luft. Duranjo løper inn i kappen til trollmannen og finner seg selv
svevende blant stjernene. Han svever båret av svarte fugler.

Den dagen kom Duranjo for sent til skolen. Han satt taus og stille,
svarte ikke engang når lærerinnen snakket til ham. Men i geografitimen spurte
hun om noen kunne si hvor langt det var til nærmeste stjerne. "Fire lysår"
sa Duranjo. "Proxima Centauri…

"Lessandro" Tor Åge Bringsværd

Thomas er krøpling. Han blir mobbet av de andre barna og de vil ikke leke
med ham. Men Thomas har en lekekamerat: Lessandro. Thomas leker med Lessandro
hele dagen. Hjalp han å jage bort fuglene i kirsebærhaven. Lessandro er fugleskremsel.
Om kvelden løper Thomas hjemover gjennom skogen. En snorvar spent over stien.
Thomas falt. Det lo i krattet omkring ham. Det er de andre barna som mobber
ham.

"Hva er dette?" spurte en dyp stemme. En kjempe av en mann kjefter
på barna. De løper skremt avsted. Thomas er også redd. Han ser ikke opp før
mannen går bort og han kjenner igjen klærne til Lessandro.

Neste dag passer Thomas haven alene. Rafael, en morder som har rømt fra fengselet
, ble fanget til tross for forkledningen. Men Thomas fikk aldri vite det.
Han var for liten til å lese aviser.

Mange barn, spesielt ensomme barn, har liksomkamerater. Dette er en historie
om det, og om hvor grusomme barn kan være mot hverandre.

"Mosanke" Jon Bing

Mosanke vokser opp i en verden av korridorer og lysrør. På en fjern planet
langt fra Jorden. Utenfor vinduet i barneværelset er det en steinørken uten
luft og med lite lys. Store menn med skjegg kommer i romskip fra Jorden og
forteller Mosanke om den. De forteller om hvor fint det er der, om grønt gress,
om dyr, store vennlige hunder og viltre katter. Mosanke vil reise til Jorden,
men han får ikke lov av mor og far. En av mennene med skjegg har fortalt Mosanke
om hvordan man kommer sg til Jorden. Først trykker man på en knapp. Så på
en til. resten går av seg selv. En kveld stikker Mosanke av og tar romskipet
og drar til Jorden. På vei til Jorden koser Mosanke seg i romskipets bekvemmeligheter.
Han spiser livretten sin til middag hver dag og drømmer om Jorden. Når han
kommer til Jorden må romskipet nødlande og lander i jungelen. Mosanke løper
ut av romskipet, boltrer seg i skogen. Lukter nye lukter. Blir skitten av
søle og jord for første gang.

Dyrene… foran ham stod plutselig et dyr. Han kjente det igjen,
det var katten. Ikke den lille katten som fikk melk på skålen sin, men en
stor og voksen katt med gule og sorte striper og en piskende hale.
(Tiger)
Stolt over å vite hvordan han skulle snakke med en katt fra Jorden, bøyde
Mosanke seg ned og ropte:"Pus, pus, pus…

Her er det naturlig å sammenlikne med barns oppvekst akkurat nå. Er det ikke
litt mye asfalt, betong, plast, korridorer og neonrør i barnas hverdag? Barna
vokser opp uten særlig kontakt med naturen, med mor og far og med andre. Utenfor
barneværelsevinduet ser de ofte ikke annet enn en gold steiørken.

"Boomerang" Tor Åge Bringsværd

Robert Theodor Fleming kommer hjem med sin hvite kappe og hette, og trekors,
sent en kveld. (Ku Klux Klan)

To negre satt og ventet på ham. De forteller Fleming om et møte som hadde
vært den kvelden. Med folk i hvite kapper. Riktig fin stemning hadde det vært.
En neger ble mobbet og hengt i tau bak en bil i fart. De tar Fleming med seg
til slummen. Der hvor negrene bor. Der får han treffe en halvblods lege. Han
ser hvit ut, men er en "bastard." Han har et middel som får Fleming
til å se akkurat ut som en neger, med krøllete sort hår og sort hud. Han slipper
fri og på veien hjem blir han overfalt av en "hvit" pike. (Legens
datter) Hun flerrer av seg kjolen, klamrer seg fast til ham og skriker: "Hjelp,
voldtekt!" Hun får hjelp av sterke mannshender og Fleming lider samme
skjebne som den stakkars negeren fra møtet. Han blir bundet fast til en støtfanger
og slept etter bilen.

Meget er forskjellig, men inni er vi like. Jeg kan ikke skjønne hvordan det
kan ha seg at vi ser ned på de som har en annen farge. Det er jo helt klart
at det er bare fargen som skiller oss fra hverandre.

"Mannen fra i morgen" Tor Åge Bringsværd

Fredrik sitter og forteller om en drøm han hadde til to kamerater, Bent og
"jeg". Han drømte at han fikk besøk av seg selv. En tretten år eldre
Fredrik som har kommet med tidsmaskin fra 1980. Han forteller at Fredrik om
et års tid treffer en pike som han gifter seg med. De lever lykkelig og får
tre barn. Så får Fredrik vite at kona hans har et forhold til en av kameratene
hans. De skiller seg. Fredriks tilværelse skjærer seg, og kona hans begår
selvmord. Han er oppsatt på hevn og bestemmer seg for å ta livet av kameraten,
årsaken til problemene, før han får stelt dem til. han reiser tilbake til
1967, bytter plass med Fredrik som blir tatt bort av menn i hvite frakker.

"og det var det," sa Fredrik. Han tente en ny sigarett. "Skal
noen av dere ha mer kaffe?" Jeg rystet på hodet. "Men du tar en
kopp til, Bent?" Fredrik reiste seg, gikk bort til disken og kom tilbake
med to kopper rykende expresso.
"Det var en heslig drøm." sa jeg.
Fredrik nikket. "Litt av et mareritt."
Vi satt enn stund i taushet. Plutselig fikk Bent et forundret uttrykk i øynene.
Han løftet kaffekoppen og beveget den frem og tilbake foran nesen. "Det
var da en underlig smak på denne kaffen…"
Politiet klarte aldri å bevise noe."

"Bullimard" Jon Bing

En ulykke i et romskip gjør at Bullimard må ut på utsiden av romskipet og
fikse noe. Romskipet var imidlertid så nærme solen at Bullimards romdrakt
svir seg fast i huden hans. Han må leve med en hud som er sort og sprukken.

Det glinset i den som i oljet ibenholt eller mørkt horn.

Det var bare såvidt legene klarte å redde synet hans. Han hadde reddet livet
til syv mennesker og ble en helt. En stund etter at han er utskrevet merker
han at noe er galt. Folk snur seg vekk fra ham, forlater bordet ved siden
av på restauranten. Han oppsøker sin barndomsvenn, Jay, for å bo hos ham en
stund. Her føler han seg mere hjemme og finner løsningen. Etter en stund blir
Jay oppsøkt av en journalist som vil vite hvordan det har gått med Bullimard.
Jay tar ham med ut av byen hvor de finner Bullimard med et dusin barn rundt
seg. Han leker med dem og de bryr seg ikke om huden hans.
Hvorfor ikke?
De er blinde.

Bullimard snakket videre, med hanskekledde fingre tok han ut en
stjernblomst fra buketten og holdt den opp til nesen på en liten pike som
hang rundt halsen hans, så hun skulle få lukte.
Bullimard som såvidt berget synet selv, hjelper blinde barn. Det han berget
selv gir han de blinde. Mot at han får være sammen med noen som ikke bryr
seg om utseendet hans, fordi de ikke ser ham.

"Kyborg" Jon Bing

En kyborg er en menneskemaskin. Et menneske hvor hjerte, lunger og fordøyelsesorganer
er byttet ut med kunstige organer. En kyborg trenger ikke mat, luft eller
søvn. Et funksjonelt og effektivt "menneske" til funksjonelle og
effektive romskip. Jurgend (en Kyborg) vil slutte med romfart, han vil leve
som et vanlig menneske. Operasjonssjefen innvilger ham permisjon. Jurgend
oppdager på sin permisjon at samfunnet ikke er tilpasset slike som han. Det
tar ikke lang tid før han sitte rbak spakene i et stjerneskip igjen. Operasjonssjefen
var ikke forbauset da han kom tilbake. De hadde til og med ordrer liggende
klare til ham. Han var nok ikke den første. Menneskene i dag blir mer og mer
lik maskiner. Industriarbeidere ved samlebåndet, kontorister bak skrivemaskiner.
Det er ikke lenger plass til mennesker som gjør feil. Bing og Bringsværd bruker
ofte kyborger for å illustrere dette.

"Messemodellen" Tor Åge Bringsværd

I forbindelse med en messe lages det en tro kopi av jorden. Den skal mens
messen pågår vise begynnelsen, utviklingen og slutten på Alfa som den kalles.
Alfa gjennomgår utviklingen, menneskene blir til og hele tiden er det en krig
på gang. Krig synes som en livsform på denne planeten. Men det er ikke noe
lyd. Teknikerne jobber febrilsk, men får ikke til noe lyd.

Så kommer dommedag. Funksjonærer tenner på med flammekastere. Jorden tar
fyr. Hittil har den svevd fritt i luften, men nå detter den ned på gulvet
som en stor askehaug. Utrolig nok er det to av miniatyrmenneskene som overlever.
Mann og kvinne. Hånd i hånd står de og venter på undergangen som må komme.

Et mirakel kommer sjelden alene. I samme øyeblikk som det store
fjellet (ildrake) tårnet seg over de to menneskene, fant teknikerne ut av
feilen i lydarrangementet. Med altfor stor styrke, uten at noen rakk å ta
hånd om volumkontrollen, tordnet den første og den siste jordiske lyd ut over
publikum. hAdde man ikke hatt fjernsynsbildet å holde seg til, ville det vært
umulig å identifisere den.
Ikke med et skrik, ikke med en bønn, ikke med en ed, men met et k y s s …døde
Jorden.
Boken kommer i handelen neste uke.

Denne novellen er sterk. Den gjør dypt inntrykk på meg hver gang jeg leser
den. Om vår egen lille klode med all dens feil og mangler, krig og elendighet.
Etter scenen hvor vi ser disse to menneskene gå under. De tyr ikke til gråt
eller banning, men til hverandre i en siste kjærlig handling. Og til slutt
den tørre kommentaren som skyver det hele bort. Men det er ikke noe vi skal
skyve bort. Vi skal tnke på detog se på vår egen verden. Se hvor dårlig det
egentlig står til med den.

LITT OM SELVE BOKEN:

Denne novellesamlingen var begge forfatternes novelledebut. Den består ikke
bare av science-fictionfortellinger. Det er flere selsomme fortellinger og
"pene" historier.

Dette viser at Bing & Bringsværd ikke skriver bare science-fiction, og
hvor farlig det er å sette en forfatter i en bås hvor han har lett for å forbli.

"Författerna äger en lycklig kombination av intelektuell klarhet,
stramt diciplinerad formvilja och bildskapande fantasi"

Johanna Schwarts i Orientering om "Rundt solen
i ring"

Konklusjon

"Se på Jesus: når han skulle si noe enkelt, valgte han kilartekst. Men
når det var ting som var kompliserte, vanskelige og som virkelig lå ham på
hjertet, brukte han liknelsen, selv om han var klar over at han kunne bli
misforstått," sier Tor Åge Bringsværd i et intervju med Vårt Land, 28.
nov 1980.

Og det er enttopp det de gjør Bing & Bringsværd. De skriver liknelser,
og blir i følge dem selv ofte misforstått.

Det er mye av dette i de bøkene jeg har sett på, og det synes som om det
ofte kan sies klarere med liknelser enn på andre måter. Språkbruk, setningsbygning,
form og innhold tyder på at forfatterne kan jobben sin. Det er ikke tilfeldig
at alle tre bøkene ble skamrost av en hel del kritikere ved utgivelsene. Temaet
i bøkene og novellene er variert, innholdet viser at forfatterne har meninger
om mangt og, som forfatterne sier selv, science-fiction er ikke innhold,men
metode. Og denne metoden liker jeg, og har tatt det til følge og skrevet om
dette emnet.

Jon Bing


Bing
Jon, f. 1944, forfatter,
jurist og dataekspert. Har skrevet romaner, barnebøker, noveller, skue- og
hørespill. Sm.m. Tor Åge Bringsværd er B. pioner for science fiction-genren
i Norge og de har samarbeidet om en rekke prosjekter. Fra 1993 formann i Kulturrådet.

Fra Caplex, CD-utgaven
1997


Jon Bing ble født den 30. April 1944 i Tønsberg. Han har fullført en juridisk
utdannelse og ble cand.jur. i 1969. Han sørger imidlertid for å holde det
nede på hobbyplanet, og ofrer seg for forfatterskapet.

Dette er vel ikke helt sant lenger, Jon Bing er på
mange måter ledende innen feltet rettsinformatikk i Norge og ser vi
i litteraturlista er den faglige produksjonen i dag større enn de skjønnlitterære.

Han innledet tidlig et samarbeid med Tor Åge Bringsværd og de har utgitt
mye sammen.

Han har produsert en god del litteratur, noveller, romaner og et par barnebøker,
Azur (1975) som fikk prisen for beste barnebok i 1975, og Zalt.

Tor Åge Bringsværd


Bringsværd Tor Åge,
f. 1939, forfatter. Debuterte som sciencefiction-forfatter i samarbeid med
Jon Bing med novellesamlingen Rundt solen i ring (1967). I 1970- og
1980-årene etablert blant de ledende no. forfattere, med romanserien GOBI
som foreløpig høydepunkt: Barndommens måne (1985), Djengis Khan
(1987), Djevelens skinn og ben (1989) og Min prins (1994). Har
engasjert seg i mange genrer bl.a. skue- og hørespill samt billedbøker for
barn. Har arbeidet med å tilrettelegge norrøn mytologi i Vår gamle gudelære
1-12
(1985-95) og vært medredaktør av serien Barnas Beste. Aschehougprisen
1979.

Fra Caplex, CD-utgaven 1997


 

Tor Åge Bringsværd ble født i Skien 16. november 1939. Han begynte på menighetsfakultetet
og studerte teologi. Fremsynt nok tok han dog eksamener som ikke førte til
noen jobber.

Han har foruten sitt vanlige forfatterskap skrevet en rekke barnebøker: T-banetrollet
Knerten Gundersen (1969), Jørgen Moes vei nr.13 (1973), bøkene om sjøormen
Ruffen og om det blå folket

"Jeg liker å skrive for barn. De er mer åpne. De lukker ikke boka
selv om det er noe de ikke skjønner"

Han er veldig opptatt av fredstanken og nestekjærligheten. Han ser Jesus
som den klare pasifist og sier selv: "Hva hjelper det om vi overlever,
hvis det menneskelige i oss, nestekjærligheten, omtanken, dør"

Samarbeidet

De traff hverandre i 1966 og har siden jobbet sammen hver tirsdag fra kl:
16 til 20. Først ga de ut en antalogi og året etter fulgte deres novelledebut:
"Rundt solen i ring". Sammen har de lagt ut på et korstog
for å fremme lesingen av science-fiction i Norge og for å få den anerkjent
som seriøs genre. De har utgitt utallige antalogier og flere novellesamlinger.
Det var de som stod bak den første Helmer og Sigurdsonserien på TV, "Nitimemordet".

De stod også bak den norske science-fictionserien på TV, "Blindpassasjer"
som var en stor suksess.

Likevel opplever de ikke de helt store opplagstall. De lager ikke bestselgere,
selv om, som Tor Åge Bringsværd sier: "Jeg kunne godt ha skrevet en bestselger.
Jeg vet utmerket godt hvordan man skal skrive for å komme inn i Bokklubben
Nye Bøker og få kjempeopplag. Men jeg ville bruke like lang tid på en bestselger
som på en annen bok. Hvorfor skulle jeg selge et år av mitt liv?"

To forfattere som håper på kjempeopplag, men ikke vil nedverdige seg så mye
at de vil skrive en bok som de er sikre på vil selge, og det er jeg glad for.

Kilder

INTENSIVE BØKER:

  • "Bazar" Tor Åge Bringsværd
    Gyldendal Norsk Forlag A/S
    Oslo 1970
  • "Scenario" Jon Bing
    Gyldendal Norsk Forlag A/S
    Oslo 1972
  • "Rundt solen i ring" Jon Bing & Tor Åge Bringsværd
    Gyldendal Norsk Forlag A/S
    Gyldendals lanternebøker
    Oslo 1967

EKSTENSIVE BØKER:

  • "Jungelens herre" Tor Åge Bringsværd
    Skuespill
    Pax Forlag A/S
  • "Det myke landskapet" Jon Bing
    Gyldendal Norsk Forlag A/S
    Oslo 1970

ANDRE KILDER:

  • Ascehoug & Gyldendals "Store norske leksikon"
    Kunnskapsforlaget
    Oslo 1978
  • Deichmanske bibliotek; avisutklipp og anmeldelser
    • Aktuell nr: 2, 1970
    • Vårt Land 28.nov 1980
  • "Linjer i norsk prosa" Helge Rønning (red.)
    Pax Forlag 1977

    • "Kritisk science-fiction"
      Noen trekk ved jon Bings og Tor Åge Bringsværds forfatterskap av
      Torodd Karlsten

Bibliografi, Tor Åge Bringsværd pr. 1998

Romaner

Bazar, 1970
Den som har begge beina på jorda står stille,1974 (Billigutgave 1978)
Syvsoverskens dystre frokost, 1976 (Billigutgave 1981)
Pinocchio-papirene, 1978 (Billigutgave 1982. Ny billigutgave 1994)
Minotauros, 1980
Ker Shus, 1983 (Billigutgave 1993)
Gobi. Barndommens måne, 1985 (Billigutgave 1987)
Gobi. Djengis Khan, 1987 (Billigutgave 1990)
Uten tittel , 1988. ( Pinocchio-papirene, Minotauros og Ker Shus samlet i
ett bind).
Gobi. Djevelens skinn og ben, 1989 (Billigutgave 1991)
Gobi. Min prins, 1994 (Billigutgave 1995)
Den enøyde, 1996
Gobi. Baghdad, 1997

Novellesamlinger/Tekster

Rundt solen i ring, 1967(Fellesutgave med Jon Bing)
Probok, 1968
Sesam 71, 1971 (Fellesutgave med Jon Bing)
Bløtkakemannen & Apachepikene, 1972
Karavane, 1974 (Inneholder hele Probok, alle forfatterens noveller fra Rundt
solen i ring og Sesam 71 – samt nye tekster.Nyutgaven av Karavane – fra 1982
– inneholder også Bløtkakemannen & Apachepikene)
Apachepikene farer frem over sletten. Blondt hår. Vinden, Den Norske Bokklubben
1976. (Et utvalg av forfatterens tidligere publiserte tekster).
Tvilstilfeller, Pax 1991. (Fellesutgave med Jon Bing).
Motgift, 1991 (Et utvalg av tidligere publiserte noveller. Fellesutgave med
Jon Bing)
Bakkekontakt, 1992 ( Et utvalg av tidligere publiserte noveller. Fellesutgave
med Jon Bing).
IOFORSEG, Cappelen 1993 (aforismer og kortprosa, med fotografier av Jo Michael)

Skuespill

(I denne oversikten er det bare tatt med de dramatiske arbeider som finnes
i trykket utgave/ bokform.)

Å miste et romskip, Pax 1969 (I samarbeid med Jon Bing)
Jungelens herre, Pax 1974
Glass berget, 1975
Den store farveslukeren, Alternativ Bokklubb 1976
Tor med hammer´n, Riksteatret 1978 (manus trykket som en "plakat").
Landet hvor alt er annerledes, Riksteatret 1979 (manus trykket som en "plakat").
Marco Polos nye eventyr, 1980 ( I denne boken er samlet fjernsynsserien Blindpassasjer
fra 1979 og tre hørespill: Rutine for ukjent planet fra 1978, Rutine for Nemesis
fra 1979 og Rutine for Terra Nova fra 1980. Alle i samarbeid med Jon Bing.)
Da er jeg en klingende bjelle, 1980
Landet hvor alt er annerledes, Oluf Rasmussens forlag 1981 ( I denne boken
er samlet fire skuespill for barn. Foruten tittelstykket: Tor med hammer´n,
Den store farveslukeren og Det blå folket.)
Balladen om Robin Hood og Richard Løvehjerte, 1982 ( I samarbeid med Tine
Thomassen).
Mowgli, 1984
Ruffen og den flyvende hollender, 1986
Alice lengter tilbake, Solum 1987
Pimpernell, Solum 1988
Den himmelske stresskoffert, Solum 1989
Av støv er du kommet, Pax 1990. (I samarbeid med Jon Bing).
Sangen om Rama, Solum 1990
Odin, 1991
Nesegrevet, 1993

Essays/ Fagprosa

Det står skrevet, Pax 1966 (ny praktutgave 1997) (Tekster fra de store religioner.
Utvalgt og med innledninger).
Det kuriøse apotek, Norlis forlag 1968 (Folkloristisk antologi).
Svarteboka, Norlis forlag 1969 (Folkloristisk antologi).
Lunarium, 1969. (Boken om Månen. I samarbeid med Jon Bing).
Phantoms and fairies, Tanum 1970 (Folkloristiske essays. Bare tilgjengelig
på engelsk)
Pustehull. 1. Råk , 1989 (Essays).
Det eventyrlige, Cappelen 1991 (Essays) (3.opplag 1995)
Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost, 1991. (Essays).

Billedbøker

BØKENE OM RUFFEN
( Illustrert av Thore Hansen)
Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme, Den Norske Bokklubben 1973
Ruffen på nye eventyr, Den Norske Bokklubben 1975
Ruffen og den flyvende hollender, Den Norske Bokklubben 1982

BØKENE OM DET BLÅ FOLKET
(Illustrert av Thore Hansen)
Det blå folket og karamellfabrikken, 1974
Det blå folket og Hurrikan, 1975
Det blå folket og det ensomme dyret, 1976

VÅR GAMLE GUDELÆRE
En kjempe så stor som hele verden, 1985 ( Illustrert av Dagny Hald)
Gudenes krig, 1985 (Illustrert av Thorstein Rittun)
Den enøyde kongen, 1986 (Illustrert av Finn Graff)
Heimdalls sønner, 1987 (Illustrert av Stella East)
Tordenguden, 1988 (Illustrert av Ingunn van Etten)
Reisen til verdens ende, 1989 (Illustrert av Jan Baker)
En skjeggete brud, 1990 (Illustrert av Gino Scarpa)
Gud og troll i samme kropp, 1991 (Illustrert av Johanne Marie Hansen-Krone)
Balder, 1992 (Illustrert av Hilde Kramer)
Ulvetid, 1993 (Illustrert av Fam Ekman)
Loke, 1994 (Illustrert av Arne Samuelsen)
Ragnarok, 1995 (Illustrert av Therese Nortvedt)
Hvem er hvem i Vår gamle gudelære?, 1995 (Illustrert av Finn Hald)

MIME-SERIEN
Noa, 1997 (Illustrert av Akin Düzakin)

BØKENE OM KARSTEN OG PETRA
(Illustrert av Anne Holt)
Karsten får ikke sove, Cappelen 1992
Petra begynner i barnehave, Cappelen 1992
Karsten og Petra er bestevenner, Cappelen 1992
Karsten hjelper pappa , Cappelen 1993
Petra vil bli dyrlege, Cappelen 1993
Karsten og Petra har Luciafest , Cappelen 1993
Karsten har bursdag, Cappelen 1994
Petra får besøk, Cappelen 1994
Karsten og Petra kjører brannbil, Cappelen 1994
Karsten drar på sydenferie, Cappelen 1995 (Illustrasjoner: Anne Holt)
Petra og morfar, Cappelen 1995 (Illustrasjoner: Anne Holt)
Karsten og Petra på teater, Cappelen 1995 (Illustrasjoner: Anne Holt)
Karsten må på sykehus, Cappelen 1996 (Illustrasjoner: Anne Holt)
Petra vil at alle skal ha en venn, Cappelen 1996 (Illustrasjoner: Anne Holt)
Karsten og Petra på bondegård, Cappelen 1996 (Illustrasjoner: Anne Holt)

BØKER FRA SESAM STASJON (Illustrert av Egil Nyhus)
Alfa finner noe rart, 1992
Max Mekker redder en venn, 1993
Max i Mekkeland , 1993
Bjarne finner en katt, 1993

ANDRE BILLEDBØKER
T-bane-trollet Knerten Gundersen, 1969 (Illustrert av Ulf Aas).
Jørgen Moes vei nr 13, 1973 (Illustrert av Thore Hansen).
Alice lengter tilbake, 1983 (Illustrert av Judith Allan)
Ridder Thea og de to dragene, 1989 (Illustrert av Judith Allan)
Jeg var med Marco Polo!, Damm1993 (Illustrert av Gino Scarpa)
De hellige tre narrer, 1996 (Illustrert av Hilde Kramer)
Lilletrollet, Scandinavian Film Group 1997 (Illustrert av Ingerlise Karlsen
Kongsgaard)

Annen skjønnlitteratur

En gang til! 1985 (En ren tekstutgave av ni tidligere billedbøker: T-bane-trollet
Knerten Gundersen, Jørgen Moes vei nr 13, Ruffen – sjøormen som ikke kunne
svømme, Det blå folket og karamellfabrikken, Alice lengter tilbake, Ruffen
på nye eventyr, Det blå folket og Hurrikan, Ruffen og den flyvende hollender,
Det blå folket og det ensomme dyret).

Tegneserier

"Stasjon Nexus" , sammen med Jon Bing, tegner: Thore Hansen, Nazar
2: Åndeskrift (red. Bing & Bringsværd) Gyldendal 1976; s 112 – 162
"Paradox" , sammen med Jon Bing, tegner: Rune Johan Andersson og
Gro Vestby; Folkevett 1980-1981 (Kirke- og undervisningsdepartementets pris
for beste tegneserie 1980)

Bibliografi, Jon Bing, pr. feb 99

Her er bare tatt med skjønnlitteratur, men det foreligger en komplett
litteraturliste. Send en mail så får du den av meg.

Romaner, novellesamlinger mv

Rundt solen i ring (1967, Gyldendal) Noveller (inklusive noveller
av Tor Åge Bringsværd) (“Riestopher Josef”, “Duranjo”, “Mosanke”,
“Brede seil”, “Om drager”, “Bullimard” og “Kyborg”).
Komplex (1969, Gyldendal) Noveller (“Den vakre krigen”, “Den tredimensjonale
koden”, “Riss 1″, “Mann med horn”, “EDB-orakelet”, “Orgel indigo”, “20:00″,
“Blomstre”, “Lovens navn”, “Riss 10″, “Riss 11″, “Tid: Grønt som glass”,
“Riss 100″, “Kråkene”, “Riss 101″, !Lyd: ringer i luft”, “Trinn for
to”, “Riss 111″, “Fire til fremtiden”.
Det myke landskapet (1970, Gyldendal) Roman; dansk oversettelse Det
bløde landskab
(ved Jannick Storm) Notabene 1973
Å miste et romskip (1970, Pax) Skuespill (sammen med Tor Åge
Bringsværd)
A nap körül (1971,Tancsics) Utvalg av noveller fra Rundt
solen i ring
og Komplex (inklusive noveller av Tor Åge Bringsværd)
foretatt av og oversatt til ungarsk av Tibor Döri
Sesam ’71 (1971, Gyldendal) Noveller (inklusive noveller av Tor Åge
Bringsværd) (“Flukten fra en virkelighet”, “Planteregistering 11101″,
“Præriens sorte maske”, “Operasjon Detroit” – Bing & Bringsværd:
“U-landspillet”).
Scenario (1972, Gyldendal) Roman
Knuteskrift (1974, Gyldendal) Noveller (“Flukten til Firenze”, “Lysene
i Las Vegas”, “Torsdagsmordene”, “Manuskript funnet på magnetbånd”,
“Mannen som hørte skrift”, “En glemt sangerinnes dagbok”, “Rettssaken
mot Barbara H. Davis”, “En blekere skygge av hvitt”, “Sol I”, “Sol II: Isle
of Wight”, “Charles Babbages etterlatte notater”, “Johannes Keplers etterlatte
notater”, “Superlondon”, “You’ve come a long Way, Baby”, “Bomull”, “Ja, Ellinor
og bildene”.
Azur – kapteinenes planet (1975, Damm, 1997 Gyldendal) Ungdomsroman;
dansk oversettelse Azur – kaptajnernes planet (ved Vita Korch) Branner
og Korch 1975; svensk oversettelse Azur – kaptenernas planet (ved John-Henri
Holmberg) AWE/Gebers 1978; Øst-tysk oversettelse Azur – Planet der
Kapitäne
(ved Helga Thiele) Kinderbuchverlag Berlin 1980; ny dansk
oversettelse Azur – Kaptajnernes Planet (ved Nils Bjervig) Tellerup
1983 (lydbokutgave innlest av Torben Sekov, Foxvox 1984). (Damm-prisen, prisbelønnet
av Kirke- og undervisningsdepartementet)
Zalt – dampherrenes planet (1976, Damm, 1997 Gyldendal) Ungdomsroman;
svensk oversettelse Zalt – ånghärskarnas planet (ved John-Henri
Holmberg) AWE/Gebers 1978; dansk oversettelse Zalt – Dampherrenes Planet
(ved Nils Bjervig) Tellerup 1983 (lydbokutgave innlest av Torben Sekov, Foxvox
1984)
Huset som ikke hadde bok (1976, Den norske Forfatterforening og Norsk
Bibliotekforening) Billedbok illustrert av Hans Norman Dahl. Nynorsk utgave
Huset som ikkje hadde bok ved Oskar Stein Bjørlykke; samisk
utgave Viesso mas ii læn git’ji ved Ole Henrik Magga.
Minner om et landskap (1976) Tekster til original grafikk av Anne Breivik,
utgitt i bokform på eget forlag (30 eks); engelsk oversettelse Memories
of a Landscape
(ved Pat Shaw) eget forlag 1976 (15 eks); fransk oversettelse
Memoires d’un paysage, eget forlag 1976 (5 eks)
Alene, og fremtiden (1979, Gyldendal) Noveller i utvalg (“Riestopher
Josef”, “Mosanke”, “Tid: grønt som glass”, “Den tredimensjonale koden”,
“Manuskript funnet på magnetbånd”, “Youngstorvet 20:00″, “Torsdagsmordene”,
“Flukten til Firenze”, “Lysene i Las Vegas”, “Blomster i Strasbourg”, “Marchmont
Street”, “Cartwright Gardens”, “En dør”, “Ingrid”, “City of London
College, Moorgate”, “Superlondon”, “Den vakre krigen”, “Fare, fare krigsmann”,
“Orgel indigo”, “Blomstre”, “Lovens navn”, “Kråkene”, “Trinn for to”,
“Planetregistering 11101″, “Kyborg”, “Flukten fra en virkelighet”, “En blekere
skygge av hvitt, “Fire til fremtiden”, “Ise of Wight”, “Sommer 1972″, “Sommer
1963″, “Arkeologi”, “Konferansen på Blindern”, “Mannen som hørte
skrift”, “Rettssaken mot Barbara H. Davis”, “Fiskeveddeløpet hos Baronsse
Orczi”, “Veskenapperne i Trastevere”, “Charles Babbages etterlatte notater”,
“Johannes Keplers etterlatte notater”.
Marco Polos nye reiser (1979, Gyldendal) Radio- og fjernsynsdramatikk
(sammen med Tor Åge Bringsværd) (“Rutine for ukjent planet”, “Rutine
for Nemesis”, “Rutine for Terra Nova”, “Hvem av oss er den drepte”)
Mizt – gjenferdenes planet (1982, Damm, 1997 Gyldendal) Ungdomsroman;
dansk oversettelse Mizt – Genfærdenes Planet (ved Nils Bjervig)
Tellerup 1984 (lydbokutgave innlest av Torben Sekov, Foxvox 1984).
Kvartsbrikker (1982, Gyldendal) Noveller mv (“Charles Babbages etterlatte
notater”, “Avisklipp fra en forventet fremtid”, “Maskinen med det vennlige
ansiktet”, “T-mann”, “ROBIN og professor Hood”, “Ut av
stuene”)
Dobbeltgjengere (1984, Gyldendal) Roman
Flod (gjennomillustrert av Thore Hansen) (1984, 2.opplag 1985 Gyldendal)
Ungdomsroman; dansk oversettelse Flod (ved Nils Bjervig) Tellerup 1985
(lydbokutgave innlest av Henning Palner, Foxvox 1985).
Tanz – gåtenes planet (1985, Damm, 1997 Gyldendal) Ungdomsroman;
Dansk oversettelse Tanz – Gådernes Planet (ved Nis Bjervig) Tellerup
1986 (lydbokutgave innlest av Torben Sekov, Foxvox 1986).
Riesopher Josef (1986, Statens håndverk- og industriskole) Novelle
bundet som oppgave av Erik Svendsen (25 eksemplarer)
Hvadata? (1986, Grøndahl) Noveller; dansk oversettelse Hvadata?
(ved Knud Holst og Susanne Grønborg) Tellerup 1987. (“Charles Babbages
etterlatte notater”, “Den beste meningens navn”, “Thomas og spillene”, “Allergi
med døden til følge”, “Revisoren som ble okse og bjørn”,
“Maskinen med det vennlige ansiktet”, “Storebrors karneval”, “ROBIN
og professor Hood”, “T-mann”, “Møte i Georgestown”, “Ugle på
Bjørnøya”).
Skyggene fra Månen, (1988, Damm) Noveller. (“Vittorio, den blinde
fløytespilleren”, “Banderuola – den svarte hankatten”, “Restauranten
på Vår Frues plass”, “Månesten”, “Dr Cornetos drømmer”,
“Sommer ved elven Marta”, “Mørkredd mord”, “Sangen om sølvfjellet”,
“Den magiske musikken”.
“Dilemmaenes tid”; Jon Bing og Kai Dramer Etikk i næringslivet,
Hjemmets Bokforlag, Oslo 1990:11-103. Kortroman.
Av støv er du kommet … (1990, Pax) Skuespill (med Tor
Åge Bringsværd).
Motgift (1991, Gyldendal) Noveller (tidligere utgitt, med Tor Åge Bringsværd)
(“En blekere skygge av hvitt”, “Planetregistering 11101″, “T-mann”, “Den vakre
krigen”, “Fare, fare krigsmann”, “Kyborg”, “Ugle på Bjørnøya”,
“Tid: Grønt som glass” og “Charles Babbages etterlatte notater”.
Tvilstilfeller, (1991, Pax) Noveller (med Tor Åge Bringsværd)(“Den
sorte sommeren”, “Rød sol, svart hav”, “Gule som solen”, “Necrofilm”,
“En deilig dag”, “Papegøyen som ingen kunne målbinde”, “Ludvig
Holbergs etterlatte notater”, “Drømmenes stjerne”, “En gammel mann
bak rattet”, “Kybernetiske fortellinger: ‘Diagnose EXEL
80986′, ‘Kort høst’, ‘Omsider orden på tingene’, ‘Hva brast så
høyt’ og ‘Se og høre, men ikke røre'” og Bing & Bringsværd.
En gammel romfarers beretninger (1992, Gyldendal) Roman
Rosenvy – og bedriften som visste for mye, (1992, Scanbok) Roman
Bakkekontakt, (1992, Gyldendal) Noveller (med Tor Åge Bringsværd)(“Mannen
som hørte skrift”, “Arkeologi”, “Men det var ikke Lynvingen”, “Maskinen
med det vennlige ansiktet”, “Manuskript funnet på magnetbånd”,
“Riestopher Josef”, “Mosanke”, “Youngstorvet 20:00″, “Torsdagsmordene”, “Blomster
i Strasbourg”, “Flukten til Firenze”, “Konferansen på Blindern”, “Johannes
Keplers etterlatte notater”.
Tanketyven, (1993, Kopinor) Hefte med novelle av samme navn sammen
med litt fagstoff.
Piken som ble borte (1995, Gyldendal) Ungdomsroman. Lydbokutgave Lydbokforlaget
(lest av forfatteren) 1997.

Antologier

Og jorden skal beve (med Tor Åge Bringsværd, 1967, Gyldendal)

Tider skal komme (med Tor Åge Bringsværd, 1968, Gyldendal)

Lunarium (med Tor Åge Bringsværd, Gyldendal, 1969)
Østenfor sol (med Tor Åge Bringsværd, Bokklubben,
1969)
Rød planet (med Tor Åge Bringsværd, Gyldendal, 1970)

Elektriske eventyr (med Tor Åge Bringsværd, Gyldendal,
1972) også utgitt i samarbeid med Forsøksrådet for skoleverket
under tittelen Litteratur: Science Fiction
Malstrøm (1972, Gyldendal) (med Tor Åge Bringsværd,
og Sigmund Hoftun)
Vestenfor måne (med Tor Åge Bringsværd, Bokklubben,
1972)
Jeg – en maskin (med Tor Åge Bringsværd, 1973, Gyldendal)

Himmelstorm (med Tor Åge Bringsværd, 1974, Gyldendal)
Nazar 1: Timeglass (med Tor Åge Bringsværd, 1975, Gyldendal)

Nazar 2: Åndeskrift (med Tor Åge Bringsværd, 1976,
Gyldendal)
Nazar 3: Den gale professor (med Tor Åge Bringsværd, 1976,
Gyldendal)
Nazar 4: Dragsug (med Tor Åge Bringsværd, 1977, Gyldendal)

Nazar 5: Stjerneskudd (med Tor Åge Bringsværd, 1980, Gyldendal)

Stella Polaris (med Tor Åge Bringsværd, Bokklubben, 1982)
Sikkert som data! (Universitetsforlaget, 1988)
Minner om fremtiden (med Tor Åge Bringsværd, Gyldendal,
1991).
Drager og datamaskiner (med Tor Åge Bringsværd, Gyldendal
1992).
Hugin og Munin (medlem av ekstern redaksjon, Gyldendal 1995). Barne-
og ungdomsverk på 10 bind, også representert med en rekke tekster.

Oversettelser (også faglitterære)

Douglas Adams: På tommeltotten til Melkeveien (Gyldendal, 1988)
(fra engelsk)
Brian W Aldiss: Non-stop (Gyldendal, 1973) (fra engelsk)
Brian W Aldiss: Den levende Frankenstein (Gyldendal, 1977) (fra engelsk)

JG Ballard: Luftspeil (Gyldendal, 1972) (fra engelsk)
David Bischoff: Krigsspill (Grøndahl, 1984) (fra engelsk)
Claudia Cornwall: Datamaskinen Edgar (Barne- og ungdomsavdelingen,
4 avsnitt, 3.9.-6.9.1984) (fra engelsk)
Philip K Dick: Livstyvene (Tiden, 1995) (fra engelsk)
Peter Dickinson: Den blå hauken (Gyldendal, 1982) (fra engelsk)

Peter Dickinson: Eva (Gyldendal, 1990) (fra engelsk)
Peter Dickinson: Tulku (Gyldendal, 1991) (fra engelsk)
Pelle Eckerman og Sven Nordqvist Magiske linser og gåtefulle skap
(Gyldendal, 1991) (fra svensk, bearbeidet)
James Follett: Operasjon Jordsøk (Ungdommens radioteater, 10
avsnitt, 8.12.1983-9.2.1984) (fra engelsk)
Bill Gates: Veien mot fremtiden (Hjemmets bokforlag, 1995) (fra engelsk)
Ursula K Le Guin: Trollmannen fra Jordsjø (Gyldendal, 1978,
nytt opplag 1993) (fra engelsk)
Ursula K Le Guin: Atuans gravkamre (Gyldendal, 1979, nytt opplag 1993)
(fra engelsk)
Ursula K Le Guin: Den fjerneste kyst (Gyldendal, 1980, nytt opplag
1993) (fra engelsk). (Prisbelønnet av Kirke- og undervisningsdepartementet,
IBBY award)
Ursula K Le Guin Theanu (Gyldendal, 1993) (fra engelsk)
Sven Christer Swahn: Skumringsgjestene (Gyldendal, 1981) (fra svensk)

Skuespill

Scene:

Å miste eit romskip (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Det norske teatret, 1970
Sans & samling (sammen med Tor Åge Bringsværd) Riksteatret,
1971
Dobbelteksponering (sammen med Tor Åge Bringsværd) Det
norske teatret, 1981
“Troll i eske” (Er’e ikke det ene, så er’e det andre … eller badekaret
som ble vekk
; Riksteatret 1981) sketsj
Politikk er menneskesak (sammen med Tor Åge Bringsværd).
Tre dialoger til åpningen av NordDATA ’83 (Oslo).
Den store Inlando og den vakre Ulanda (sammen med Tor Åge Bringsværd).
Enakter til feiringen av Norges Handelshøyskoles 50-års jubileum
Bergen 1986.
5 dialoger om fremtid og visjoner (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Dialoger til feiringen av Essos 100 års jubileum, Oslo 1993

Fjernsyn:

Nitime-mordet, 3 deler (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1976 (også vist i Sverige,
Finland og Danmark)
Lykkespill, 3 deler (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk
rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1977
Blindpassasjer, 3 deler (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1979. (Riverton-prisen for
beste norske kriminalfortelling.) (Også vist i Sverige, Finland og Danmark),
vist i Norge 1985 i en sammenhengende versjon.
Mareritt ved midtsommer (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Norsk rikskringkasting/ Underholdningsavdelingen 1980
Septembermordet (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen
1981
Spøkelsesbussen (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1981
Ta den ring … 3 deler (sammen med Tor Åge Bringsværd)
Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1982 (også vist i Danmark
og Sverige)
Dynastiet Grahndahl. Serie i 10 deler, produsert av Norsk rikskringkasting/Undervisningsavdelingen,
vist Norsk rikskringkasting høst 1989 – vår 1990 som del av flermediaprosjektet
Hverdagsjus. Reprise 1990-91. Tildelt NKS Utdanningspris for 1990.
Gagarin. (sammen med Tor Åge Bringsværd) Fjernsynsopera,
musikk Håkon Berge, regi Morten Thomte. Produsert av Norsk rikskringkasting/Musikkavdelingen
fjernsyn. Sendt 12.4.1991. Utgitt på CD Hemera 1996.
Pappa Rosas pizzeria og mopedbud (sammen med Toril Brekke). Serie i
4 deler produsert av Norsk korrespondanseskole, vist i Norsk rikskringkasting
høst 1993 som del av flermediaprosjeket Yrkeslivet jus.

Videogrammer:

TronTronics: Spill om en brikke, Bokklubben bedre ledelse, 1990.

Radio:

“Tidsrommet”; Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1975 (?) Kriminalsketsj

“Høyhusnissen”, Norsk rikskringkasting/Barne- og ungdomsavdelingen
(første gang 1977)
“Rutine for ukjent planet” (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk
rikskringkasting/Radioteateret 1977 (også innspilt for Danmark, Irland,
Sverige og Sveits)
Romsonden Zandra, 6 deler, Norsk rikskringkasting/Skoleradio 1979
“Rutine for Nemesis” (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk rikskringkasting/Radioteateret
1979 (også innspilt for Island)
“Rutine for Terra Nova” (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk
rikskringkasting/Radioteateret 1980
Piken som ble borte, Radioteater i 3 deler, sendt 13., 20 og 27.2 1993
(Lørdagsteateret).
“Prosjekt Drakos” (sammen med Tor Åge Bringsværd) Norsk rikskringkasting/Radioteateret
5.2.1996

Telefonspill:

“Super-PC – Amos Sahara og isbitbandittene”; 020-17106 fra september
1991 til vår 1992.

Multimedia

Savnet i Lokaya – Human Quest I, Universitetsforlaget og Norges Røde
Kors, råmanus til multimediaspill, Oslo 1996.

Dramatiseringer

Fjernsyn:

“Pappa – spøkelsesmannen er her igjen!” Etter Bob Tuckers novelle
“The Tourist Trade”. (Sammen med Tor Åge Bringsværd.) Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen
1970
“Areal 618″. Etter Ray Bradburys novelle “The Visitor”. (Sammen med Tor Åge
Bringsværd.) Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1970
“Nattmagasinet.” Etter John Colliers novelle “Evening Primrose”. (Sammen med
Tor Åge Bringsværd.) Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen
1970
“Mørke var de, med gullskimrende øyne”. Etter Ray Bradburys
novelle “Dark they were, and Goldeneyed”. (Sammen med Tor Åge Bringsværd.)
Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen 1970
“Med rett til å drepe.” Etter William Tenns novelle “Time in Advance”.
(Sammen med Tor Åge Bringsværd.) Norsk rikskringkasting/Underholdningsavdelingen
1971

Radio:

Romskipet Johannes Kepler, 4 deler. Etter Harry Harrisons roman Spaceship
Medic.
Norsk rikskringkasting/BUA 1979
“Siste ordre.” Etter Brian Aldiss’ novelle “Last orders”, Norsk rikskringkasting/Radioteateret
1981
“Datamaskiner krangler aldri.” Etter Gordon R Dicksons novelle “Computers
don’t lie” (Norsk rikskringkasting/Radioteateret, 27.12.1984)
“Hhvuhu og Shhoho drar til Jorden”, “Den svarte hankatten Baderoula” og “Restauranten
La Maddelena” i Stått opp, 10., 17. og 24.4.1988. Originalmusikk av
Steinar Ofstad, opplesning av Kai Remlov.

Bearbeidelser

Fredkulla; opera i to akter, bearbeidelse av tekst og dramaturgi av
Carl F Müllers libretto, premiere 1.2.1997 Trondheim, regi: Stein Winge
og … (med Tor Åge Bringsværd)

Tegneserier

“Fare, fare krigsmann”; tegner Thore Hansen, i Bing & Bringsværd
Sesam ’71 (Gyldendal 1971:1-11)
“Stasjon Nexus”; sammen med Tor Åge Bringsværd, tegner Thore Hansen,
Nazar 2: Åndeskrift (red Bing & Bringsværd) Gyldendal 1976:112-162

“Paradox”; sammen med Tor Åge Bringsværd, tegner Rune Johan Andersson
og Gro Vestby; Folkevett 1980-81 (Kirke- og undervisningsdepartementets pris
for beste tegneserie 1980)
“Gjengangerne”; tegner Lars Fiske, i Phil Newth Arken, Aschehoug 1983:26-31

Noveller og tekster

“Hinter den blauen Bergen”; oversatt til tysk av Krueber; Anabis 18/1967
“Amodos”; Ordet 7/1968
“Flukten”; Magasinet for alle 5/1968
“Operasjon Stjerneskudd”; (med Tor Åge Bringsværd) VG 8.1.1970.
“En lørdag i juni”; Den første maurtueboka (Barnas jord
1975)
“Avstand i gamle dager”;
“Villa Villvin”; Anne-Lise Gjerdrum/Hans Normann Dahl Lærerveiledning
til ABC
(Cappelen 1979); nynorsk oversettelse i Lærarrettleiing
til ABC
(Cappelen 1979)
“Landskapstyvene”; Norsk rikskringkasting/Sunnmøre/radio 1982
“Katastrofeteorien”; data
“Heinrich van Pralts penger”; Sparebanken Nord, Årsmelding
1983:22-23
“Fluen i telenettet”; stud-teknikk 4/1984:4, 5/1984
“Norge 1995: Slutten på oljeeventyret”; VG 31.12.1984
“Firfislemordet”; (med Lene Jørgensen) A-magasinet 4/1985:42-45

“Papegøyen som ingen kunne målbinde”; Arken (red Beate
Audum og Philip Newth), Aschehoug 1985:41-46.
“Når nettene blir lange …”; Verk og virke 6/1985:27-29.
“Drømmenes stjerne”; PM – Populærvitenskapelig magasin
1/1986:52-54.
“En gammel mann bak rattet”; PM – Populærvitenskapelig magasin 3/1986:52-54.

“Bilder av bildene”; prolog til Bern-konvensjonens 100-årsdag Oslo konserthus
3.9.1986, trykt Dagbladet 4.9.1986.
“Mulighetenes by”; Lillehammer tilskuer 18.10.1986.
“Den sorte sommeren”; PM – Populærvitenskapelig magasin 1/1987:44-46,
også trykt i Fredsstikka 1/1989:12-13.
“Nekrofilm”; Magazin 2/1987:18-20.
“Gule som solen”; PM – Populærvitenskapelig magasin 2/1987:44-47.
“Diagnose: EXEL 80986″; PM – Populærvitenskapelig magasin 5/1987:44-47.
“Cola-horoskopet”; Klassekampen 29.1.1988.
“Oppdagelse og gjenoppdagelse”; Henry Notaker (red) London på en
annen måte
; Cappelen, Oslo 1988:28-39.
“Goddag, mann – Hvitvin!” Klassekampen 20.6.1988.
“Magedoktoren”; Klassekampen 1.9.1988
“Hva brast så høyt?”; økonomisk revy 9/88:34-36
“Kort høst”; Oslo Business 1/1988:11.
“Latham 47″; Rolf Berg (red) Norske bilder, Pax 1988:26.
“Ludvig Holbergs etterlatte notater”; Bente Audum (red) Arken, Ascehoug
1989:75-81.
“Scenario 1994: Lillehammer”; Norsk Regesentrals årsmelding 1988,
Aftenposten
27.1.1990
“Omsider orden på tingene”; P2s morgensending, Norsk rikskringkasting
4.5.1990.
“Reprografiens alkymi”; prolog til Kopinors 10 års-jubilieum, 4.5.1990,
gjengitt i Kopinors nyhetsbrev 3/1990:2, Krit.sirkelen 6/1990:3.
“Rød sol, svart hav”; Bellona magasin 4/1990:51-52.
“For en deilig dag”; Robot til begjær, Trøndelag Teater,
1991:12-15.
“Drikkesang fra Gagarin” (med Tor Åge Bringsværd), Dag og tid
43/24.10.1991:16.
“Dragedreperen”; Beate Audum (red) Arken – Årbok for barn og ungdom,
Aschehoug 1991:8-12.
“Zorros merke”; Bitt av basillen, Cappelen 1992:7-28.
“Den kongeblå skjermen”; Kari Thorsen og Vidar Keul (red) Omstilling
med IT, NIK-Forlaget, Oslo 1992:17-44.
“Se og høre, men ikke røre”; A-magasinet, 10/1993:26.
Bidrag til Ord, Riksmålsforbundet, Oslo 1993.
“Festspilltalen”, Bergens tidende 26.5.1994
“Nøkken” (med Tor Åge Bringsværd), Holger Koefoed (red)
Møter med Th Kittelsen, Gyldendal, Oslo 1994:60-61.
“Teppehandleren fra Samaria”, novelle i tre deler opplest i Norsk rikskringkasting/P2
(“Først på”) 10.-12.4.1995.
“En kybernetisk askepott,” Telenor teamco årsrapport 1995, Telenor,
Oslo 1996:18-20.
“For fredens mann har en fremtiden …”, 21 hundreår, Ascehoug,
Oslo 1996:328-351.
“Hundene på Lanzarote”; Bernt Eggen (red) Tyve toner, 27 stemmer,
Færder forlag, Larvik 1997:11-20.
“Brev fra en avdød”; 11.kapittel i Café Kaos, en kriminalroman
av 13 forfattere, VG Nett 1997 (www.vg.no/rampelys/boeker/kaos/html/).
“Liksom på alvor”, Nysg?errigper, Norges forskningsråd,
Oslo 1998:7-10.

Leave a Comment