Intelligens
Noen problemstillinger og momenter i forhold til begrepet intelligens og intelligenstester.
Jeg har nå sett på hva forskjellige mennesker/forskere/pedagoger forbinder med begrepet intelligens. Det synes som det er bred enighet om at dette er noe som ikke kan måles med noen som helst sikkerhet og at Binets IQ-tester blir forkastet av samtlige som har greie på det + noen til. Det må jo sies til Binets forsvar at han selv var smertelig klar over sine egne testers utilstrekkelighet. Og vi må huske på at de ikke ble til som et resultat av noen nye vitenskapelige teorier, men som et oppdrag fra regjeringshold om måling av elevers IQ. Og det er vel også byråkratene som er så glad i å sortere folk som har klamret seg til Binets tester i all ettertid. Det er også bemerkelsesverdig at Binets tester fremdeles i dag utgjør normen for utformingen av slike tester. En påstand som går igjen er at den beste definisjonen vi har på intelligens er at: "intelligens er det inteligenstestene måler."
Noen problemstillinger:
Måler IQ-testene den virkelige intelligens?
IQ-tester sier svært lite om et menneskes kapasiteter i livet og ganske mye om foreldrenes ordforråd, ambisjoner og oppdragelsesmetoder. Testene måler øyeblikket og sier ingenting om mulig utvikling
Er intelligens arvelig eller er det i større grad miljøpåvirket?
Eller; stiller vi alle likt ved fødselen? Dette er det store spørsmålet i denne sammenheng. Selv om de lærde er enige om IQ-testers utilstrekkelighet, strides de om dette. Det er dog en viss sammenheng her mellom menneskesyn, hvilke utviklingspsykologiske teorier man sverger til og synet på dette. Det er opptil den våkne og "intelligente" leser å konkludere her.
Gardners teorier og disses konsekvens for undervisningen.
Gardners teorier om de syv intelligensene har konsekvenser for måten en underviser på. Dette kan leses om i det jeg har skrevet nedenfor og i "Intelligens ... " av Mogens Hansen se litteraturliste.
Intelligens - "evnen til å gjøre det ukjente kjent" Kjell Raaheim
" Den virkelige intelligensen " ???? Finnes det i det hele tatt noe som med noenlunde sannhetsgehalt kan kalles dette.
Jeg vil også vise til Astrid Nøkleby Heibergs kronikk som refererer til en undersøkelse som sier en hel del om hva positiv forventning har å si for prestasjoner, samt hvilken tro enkelte har på psykologenes tester.
"Intelligensen ble ikke oppdaget, den ble oppfunnet." Mogens Hansen
NB Kapittel 8 i Mogens Hansens er viktig i forhold til Gardners 7 intelligenser
Intelligens kan etter all sannsynlighet ikke måles nøyaktig, men man kan gjennom tester avgjøre hvilken av de syv intelligensene som er mest fremtredende
Å heve intelligensen i befolkningen må vel kunne sies å være synonymt med å heve kunnskapsnivået og evnen til innlæring i samme, slik som intelligens blir definert i dag
Howard Gardner og hans 7 intelligenser
Gardner mener at all forskning peker på at menneskets intelligens er satt sammen av en rekke intelligensdeler eller moduler. De syv intelligensene er intelligensen for: språk, musikk, det logisk-matematiske, det romlige, det kroppslig kinestetiske, det personlige indre, den personlige omverdenen.
Gardner har satt opp en liste med betingelser for at det er 7 det dreier seg om og ikke et hvilket som helst annet tall:
1. Modulet skal kunne avgrenses, når man ser på virkningen av en hjerneskade.
2. Modulene sannsynliggjøres, hvis man kan peke på personer med meget svak funksjon, men med en enkelt spesiell evne f. eks. musikalitet, men stort sett ingenting annet.( Autister )
3. Det er i tillegg vesentlig å kunne peke på en eller flere bearbeidingsområder som brukes overfor ganske bestemte stimuli.
4. Det må også være en tydelig utviklingsrekke og noen klare sluttprestasjoner eller topprestasjoner. Det må være snakk om utviklingsforløp som gjelder for alle mennesker. Kun en kombinasjon av medfødt talent og særlig omfattende trening, gir de eksepsjonelle prestasjonene.
5. Det skal også kunne pekes på en biologisk opprinnelse som virker troverdig og et moduls utvikling må kunne spores gjennom artens utvikling.
6. Modulenes eksistens må kunne støttes ved resultater fra den psykologiske forskning. Eksempelvis språkpsykologiske eksperimenter og eksperimenter med romoppfattelse.
dette er det vesentligste for å for å forstå hva det dreier seg om.
Så noen stikkord:
Hvert modul lever sitt eget liv på godt og vondt. Howard Gardner antar at det innkapslede moduls stive grenser mykes opp av en mangesidig og nyansert oppbygning av modulenes språk.
Modulene har en ubevisst, handlingens del (høyre hjernehalvdel) og en bevisst, fortolkningens del (venstre).
Det hender at høyre hjernehalvdel setter handling i gang uten at venstre rekker å fortolke - skjer dette oftere med menn enn kvinner ?????
Automatiserte ferdigheter:
sykle, kjøre bil, osv.
ferdighetsnivået arbeider i prinsippet hurtig og underbevisst med rutineoppgaver (av og til dumt), det bevisste eller refleksive nivå arbeider langsomt med problemsituasjoner (med innsikt).
Det blir for omfattende å komme inn på her men bokas avsnitt om samspillet mellom det bevisste scenario, korttidshukommelsen og langtidshukommelsen er interessant og kanskje til og med viktig.
Skolens rolle - undervisning - læring
Veldig kort: Undervisningen/opplæringen skal ta hensyn til både ferdighetsdelen og forståelsesdelen i alle fag/ i alle intelligensene. (Et samspill mellom ferdigheter og forståelse.)
Skolen underviser i :
praktiske ferdigheter som:
lesing
skriving
regning
tegning
o.s.v.
teoretisk kunnskap som:
hvem
hva
hvor
når
hvorfor
o.s.v.
Undervisningen bør i større grad foregå i faser:
forestillingsfase - handlefase - vurderingsfase.
Litteratur:
" INTELLIGENSEN- venn eller fiende " av Kjell Raaheim, Cappelen 1974 153.9 Raa
"Populærvitenskapelig" fremstilling om begrepet intelligens og de uttrykk begrepet har fått i vårt samfunn. En veiledning til foreldre og andre som føler seg usikre i forhold til dette emnet. Kanskje mer aktuelt i 70-åra enn i dag. Med en humoristisk undertone og gjennom gode eksempler legger han vekt på hvordan mekanisk innprenting hindrer "produktiv tenkning" Legg merke til hvordan eventyret om "prinsessen som ingen kunne målbinde" blir brukt som lignelse på nettopp dette.
" Intelligens og indlæring " av Vagn Rabøl Hansen, Munksgaard 1971 153.9 Mun
Denne boka var ikke utlånt etter at den kom til Bislet fra Sagene Lærerhøgskole og årsakene til det er åpenbare. den er nok noe utdatert men den setter en del interessante syn på intelligens opp mot hverandre. Og refererer også til en del interessante undersøkelser og teoretikere i USA.
" Myten om intelligensen " av Carl g. Liungman, Gyldendal 1973..153.9 Liu
Boka tar for seg IQ-testingens historie og tar opp hvor tvilsomme resultater slike gir. I den forbindelse blir alle variabler som gjør en IQ-test usikker tatt opp og drøftet. Boka må regnes som meget kritisk i forhold til testing, men tar ikke like stor avstand fra intelligens som begrep. forfatteren er opptatt av at det finnes noe der som kanskje er målbart.
" INTELLIGENS- om hjernen, tænkningen og erkjendelsen" av Mogens Hansen,
åløkke 1989+. 153.9 Han
Boka tar for seg det historiske synet på intelligens og tar opp Gardners og andres teorier i forbindelse med " de syv intelligensene." Den gjennomgår hvordan man er kommet fram til disse teoriene og hva de kan innebære for undervisning og pedagogikk. Kortfattet og høyaktuell.
"frames of mind" av Howard Gardner, Fontana Press, London 1993 153.9 Gar
Den mye omtalte Gardner finnes på biblioteket her og foreligger også på svensk. Bare for spesielt interesserte skulle jeg tro, mange sider med veldig teoretisk stoff. T.o.m. innledningen har litteraturhenvisninger.