Intelligens
Problemstilling: Hvilke konsekvenser har Gardners teorier om de syv intelligensene for opplæringa i grunnskolen og har vi belegg for å anvende dette i skolen i dag.(M87/L97)
Innledning:
Jeg vil med denne oppgaven se på Gardners teorier om de syv intelligensene og deres konsekvenser for opplæringa i grunnskolen. Jeg vil også relatere dette til Mønsterplanen fra 1987 og Læreplan 97. Det siste fordi dette er mer relevant for oss som fremtidige lærere enn M87. Jeg vil først beskrive litt historikk rundt intelligenssyn og IQ-tester frem mot Gardners teorier som jeg vil behandle mer omfattende.
Historikk:
Helt fra Binets utvikling av IQ-testen i 1904 har emnet vært kraftig debattert. Ulike grupper har stått mot hverandre i synet på hvordan resultatene av slike tester egentlig kan tolkes. I vår tid har man etterhvert blitt enige om disse testenes utilstrekkelighet med hensyn til kulturelle og sosiale forskjeller. Binet selv var også klar over testenes utilstrekkelighet, men hadde et oppdrag å fullføre til tross for denne tvilen. Det er sagt om disse testene at: De sier svært lite om et menneskes kapasiteter i livet og ganske mye om foreldrenes ordforråd, ambisjoner og oppdragelsesmetoder. Dette er jo også bekreftet ved at en har sett at allsidig stimulans av barn på alle alderstrinn gir bedre grunnlag for læring senere i livet. Nyere undersøkelser av barnehagebarn kontra andre barn viser at et pedagogisk tilbud på et tidlig stadium bidrar til bedre læring og tilpasning i skolen. Av dette ser en jo at selv om arv er en faktor å regne med er miljøet vel så viktig for utviklingen av "intelligensen." Forut for Gardners teorier finner vi flere forskere og psykologer som har vært inne på det samme:
J.P. Guilford snakker om de tredimensjonale intelligensaspekter og 120 intelligensfaktorer som et samspill mellom de forskjellige aspektene.
Og når forskerne Jery Fodor, Howard Gardner, Michael S. Gazzaniga og Robert Ornstein kom med sine teorier om de syv intelligensmodulene hadde dette grunnlag i den sovjetiske nevropsykologi A.R. Lurias forskning og teorier om hjernen som et funksjonelt system. Disse teoriene forkaster Binet-testene og andre lignende tester som ufullstendige til å måle et menneskes intelligenser og kapasiteter i livet. Samt at de likestiller flere ferdigheter på flere områder enn tidligere.
Gardners syv intelligenser:
Mens tradisjonelle IQ-tester legger vekt på språklig og matematisk forståelse som et tegn på "intelligens" hevder Gardner at det finnes hele syv intelligensmoduler og at disse hver for seg har et eget språk og virkelighetsoppfatning. De syv intelligensene er:
Gardner og hans forskerkolleger har satt en del forutsetninger for avgrensingen av de enkelte modulene som jeg ikke vil komme inn på her. Det kan kort sies at det er en god del forutsetninger som må være oppfylt for å avgrense et intelligensmodul.
Gardners syv intelligenser og skolen:
Dette er et brudd med de oppfatninger som har hersket og hersker i dag i skolen. Hvis man godtar Gardner og hans kollegers teorier må dette få konsekvenser for opplæringa i skolen. I diverse avisintervjuer og i sin bok "Frames of Mind" legger Gardner malen for hvordan fremtidens skole bør se ut.
Det bør være muligheter for å utvikle alle intelligensmodulene i skolen. Selv om de er avgrenset og alle har sitt eget språk og virkelighetsoppfatning vil en utvikling av den enkelte elevs spesielle forutsetninger gi solid grunnlag å bygge videre på innen andre ferdighetsområder. Derfor er det viktig at skolen har tilgang til materiell, verktøy, instrumenter for å utvikle og stimulere alle de syv intelligensene. I intervjuet med "Lärornas tidning " sier Gardner at vi må gi: "elevene evne til i nye situasjoner å tilpasse tidligere erfaringer." Dette er av flere teoretikere satt som en allmen definisjon på intelligens: Å tilpasse tidligere erfaringer til nye oppgaver. Skolen må bli et levende eksperimentelt museum som dekker alle typer av intelligens med mulighet for å prøve ut nye erfaringer med ulike innfallsvinkler. Lærerrollen forandres og hele lokalsamfunnet må inn som en del av grunnlaget for opplæringen.
Gardners teorier og M87 / L97.(Utheving og kursiv er mine anmerkninger)
M87:I innledningen til M87 heter det:
Fra grunnskolelova:
"Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn."
Videre heter det i § 7.1
"Alle elevar har rett til å få opplæring i samsvar med dei evnene og føresetnadene dei har."
Vi ser at allerede i Grunnskoleloven er det hjemmel for å ta hensyn til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Dette er jo nettopp det Gardner sier og antakelig en av grunnene til at han blir bedre mottatt her i Skandinavia enn hjemme i USA. Vi ser videre i M87 på s. 15:
"I ulike fag bør barn og unge møte kunstneriske uttrykk og utfordres til å ta i bruk egne skapande krefter."
Dette kan helt klart tas til inntekt for at flere enn de tradisjonelt viktige tingene som språk og logisk-matematisk tenkning er viktig å få med i opplæringa. Gardner sier også at en stimulering av de enkelte intelligensene er med på å fremme en allsidig utvikling av elevenes evner og forutsetninger. Dette er nesten ordrett med i M87 på s.19 om Allsidig utvikling:
Skolen skal fremme en allsidig utvikling av elevenes evner. Skolen må i all sitt arbeid bygge på respekt for den enkelte elevs egenart og hjelpe hver enkelt til en harmonisk personlighetsutvikling. Elevene må få oppleve at deres erfaringer, kunnskaper og evner betyr noe og blir verdsatt."
På s.26 om Tilpasset opplæring for alle:
"Opplæringen må omfatte tiltak som stimulerer lysten til å lære, og som er meningsfylte og utviklende for den enkelte." Samt, s.27: "Arbeidsmåtene og samværsformene må gi den enkelte elev mulighet til å yte bidrag til fellesskapet ut fra egne forutsetninger."
Og til slutt på s.46 om Allsidig personlighetsutvikling:
"Skolen bør ta utgangspunkt i og bygge videre på elevenes erfaringsgrunnlag. Det er viktig å ta hensyn til barns naturlige interesser, deres aktuelle behov og spontane aktiviteter, og en må forsøke å legge skolearbeidet mest mulig nær elevenes tanke-, forestillings- og interesseverden.
Alt dette kan tas til inntekt for Gardners teori om at hver enkelt i tillegg til god opplæring i alle emner også skal få en stimulans innrettet mot sitt eller sine spesialfelt, sin eller sine intelligenser. Selv om det er mest vanlig å tolke disse slik at det er de svakeste som skal ha ekstra stimulans bør man også se på det andre veien. Jeg vil nå se videre på L97 da denne i større grad enn M87 vil ha innvirkning på mitt fremtidige arbeid som lærer. Også L97 som den foreligger på Internett har klare føringer i forhold til dette emnet.
I innledningen til L97 heter det:
"Einskapsskulen omfattar òg eit felles innhald - dei kunnskapane, tradisjonane og verdiane som allmenndanninga byggjer på. Det at alle barn og unge får del i eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, er med på å gi eit likeverdig grunnlag for at dei kan vere med som aktive og ansvarlege medlemmer av samfunnet. Innhaldet i opplæringa omfattar òg den lokale kulturen, som elevane kjenner seg att i. Opplæringa skal byggje på og byggje ut kunnskapen og røynslene til elevane."
Og videre:
"Utviklinga hos barn og unge fortel oss noko om korleis skulen bør organiserast og korleis læring best kan leggjast til rette for ulike aldersgrupper. Einskapsskulen skal femne elevgrupper med eit mangfald av føresetnader og føre dei til vidare vekst og virke på tvers av ulikskapar."
Vi ser at L97 har klare forutsetninger for å støtte opp under det mangfold som Gardners teorier forutsetter. Videre sier L97 noe om den individuelle tilpasningen og den enkelte elevs evner og forutsetninger.
Tilpassing
"For å kunne ta omsyn til ulikskap i bakgrunn og føresetnader hos elevane må einskapsskulen vere eit romsleg og inkluderande fellesskap. Mangfald i bakgrunn, interesser og føresetnader må møtast med eit mangfald av utfordringar. Tilpassing er derfor ein sentral og nødvendig del av opplæringa."
Individuell tilpassing
"Det lovfesta prinsippet om tilpassa opplæring skal komme til uttrykk i heile verksemda i skulen. Alle elevane, også dei med særlege vanskar eller særlege evner på ulike område, må få møte utfordringar som svarer til føresetnadene deira. Individuell tilpassing er nødvendig for at alle elevar skal få eit likeverdig tilbod. Det krev at alle sidene ved opplæringa - lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel - blir lagde til rette med tanke på dei ulike føresetnadene elevane har."
I læreplanene blir dette nok en gang understreket og det blir nevnt at elevenes kreative evner også skal stimuleres:
Læreplanar for fag - innhald og oppbygging
Innhald
"Læreplanane for faga tek opp i seg og byggjer på det verdigrunnlaget og det kulturelle grunnlaget som er nedfelt i formålsparagrafen og i den generelle delen av læreplanen. I utforminga av eit felles innhald i læreplanane for faga er det lagt vekt på at opplæringa skal fremje
det meiningssøkjande mennesket (grunnleggjande verdiar, kulturarv og identitet)
det skapande mennesket (skapande evner og kreativitet)
det arbeidande mennesket (allsidig og praktisk dugleik)
det allmenndanna mennesket (grunnleggjande kunnskap og allmenn danning)
det samarbeidande mennesket (evne til samarbeid og sjølvstende)
det miljømedvitne mennesket (kunnskap og medvit om natur, miljø og teknologi)
Det overordna utgangspunktet er at opplæringa skal stimulere utviklinga av heile mennesket - det integrerte mennesket."
Skapande verksemd og kreative uttrykksformer
"I opplæringa skal ein leggje stor vekt på kreative uttrykksformer, opplevingar og refleksjon. Dette skal knytast til arbeidet med fag, i tema- og prosjektarbeid. Drama som fagområde og metode er ein del av innhaldet og arbeidsmåtane i fleire fag. Skapande verksemd, opplevingar og kreative uttrykksformer skal lyftast fram i opplæringa."
Jeg synes L97 i større grad enn M87 tar hensyn til den enkelte elevs evner og forutsetninger. I tillegg til det den sier spesifikt om emnet har den også utvidet vekten på lek, kreative uttrykksformer og selvstendig arbeid i forhold til L97. Av dette bør vi kunne slutte at Gardners teorier kan få en livskraftig utvikling i den fremtidige skolen forutsatt at flere tar konsekvensen av den lærdom den gir oss. L97 har også i større grad enn tidligere planer lagt vekt på lokalsamfunnets del av opplæringa. Dette er jo også i tråd med Gardners ønske om en mangfoldig skole som trekker inn i seg alle de erfaringer som lokalsamfunn og omgivelser har å by på. En kan ha Hærnes sterkt mistenkt for å være en stor fan av Gardner.
Jeg synes at Gardners teorier har mye for seg etter å ha lest noe sekundærlitteratur om emnet og vil prøve å fordype meg mer i dette. Det er også gode forutsetninger for å anvende dette i skolen da en finner støtte for det meste av det Gardner sier i både M87 og L97. Det er bare å håpe at ressursene i skolen ikke setter for stramme grenser i forhold til dette. Det har jo vært et problem og en har jo gang på gang sett at entusiastiske nye lærere havner i det gamle mønsteret med tavleundervisning og kunnskapsjag. Jeg håper jeg har greid å peke på sammenhenger mellom Gardners teorier og mønster,- læreplaner og at dette vil få konsekvenser for mine videre studier i pedagogikk.
Litteratur:
Kjell Raaheim: "INTELLIGENSEN- venn eller fiende" Cappelen 1974
Carl G. Ljungman: "Myten om intelligensen" Gyldendal 1973
Mogens Hansen: "INTELLIGENSEN- om hjernen, tænkningen og erkjendelsen" åløkke 1989
Howard Gardner: "frames of mind" Fontana Press, London 1993
M 87
L 97 utgave hentet fra Internett, Nasjonalt LæremiddelSenter
Diverse kompendier og avisutklipp