Høgskolen i sort hvitt

Jeg vil med denne oppgaven forsøke å belyse fotografiet som et kunstnerisk uttrykk. Gjennom å se på fotografiets historie, hva som eventuelt gjør det til kunst og ikke minst gjennom arbeidet med oppgaven.

Jeg har tidligere hatt fotografi som hobby, men da som et verktøy for dokumentasjon og reportasje. Jeg har vært engasjert som fotograf i skoleavis og revyfotograf. Å uttrykke noe gjennom foto er helt nytt for meg og bildekomposisjon har stort sett begrenset seg til å få mest mulig "informasjon" innenfor ruta.

Selv om hovedvekten vil ligge på uttrykket vil jo en del dreie seg om teknikken, det grafiske uttrykket har som formål å fremheve det jeg synes er viktig når jeg ser på arkitekturen rundt meg. Samtidig gjør det publikasjon utover den portfolien jeg vil lage enklere. Jeg får mulighet til å gjengi bildene her i oppgaven, i illustrasjonsøyemed, og for å legge bildene ut på Internett som en del av besvarelsen. Internett er en mulighet for offentliggjøring som er gratis så sant muligheten foreligger og en unik mulighet som ikke har eksistert tidligere. Det gir elevene en anledning til å vise arbeidene sine til slekt og venner uten fysisk tilstedeværelse.

En del har i dag gitt uttrykk for at fotografiet står for fall, dets troverdighet står på spill på grunn av de nye mulighetene for å manipulere bilder. Bilder har alltid vært manipulert, allerede tidlig i fotografiets historie ble billedmanipulering brukt for å "sprite opp" bilder. Det har også vært en tradisjon for å forandre historien ved billedmanipulering i det gamle Øst-Europa. Stalin sørget for å fjerne personer som hadde falt i unåde fra historiske bilder og Kinas offisielle Mao-bilder hadde lite med virkeligheten å gjøre.

Historisk bakgrunn

Å skrive med lys.

En så nøyaktig gjengivelse av virkeligheten som mulig var drivkraften bak oppfinnelsen av fotografiet. Selv om dette er en drøm som ennå ikke er oppfylt er det det som den dag i dag bringer oss til stadig nye forbedringer når det gjelder film og foto.

Mange kunstnere grep begjærlig denne muligheten for en "korrekt" gjengivelse av virkeligheten. Portrettmalere og andre brukte dette tidlig. Noen for å lette arbeidet med "produksjon" av billedlike portretter og andre som inspirasjon og skissearbeid. Munch var en av de norske kunstnere som var fascinert av fotografiet.

I begynnelsen av tjueårene oppstår retninger som bruker fotografiet til å se ting på en ny måte, "A new vision." Her var ofte ikke det avbildede det viktige, men de inntrykk, former og abstrakte visjoner som oppsto. Sorte og hvite flater og linjer skaper nye motiver av kjente objekter. Man Ray var en av de viktigste eksponentene for denne retningen, han eksperimenterte med utallige teknikker og uttrykk, men gjennomgående var det grafiske uttrykket med hang til kontraster. Dette var det jeg ville ta tak i og som var inspirasjonen for oppgaven. Det endelige resultat er ikke sammenlignbart, men som sagt, det er her inspirasjonen ligger.

Historisk sett kan jo utviklingen av fotografiet ses som en parallell til den øvrige teknologiske utvikling. Veien fra Niépces asfalt til dagens elektroniske kameraer er like lang som fra Babbages mekaniske regnemaskin til dagens datamaskiner. Selv om det har tatt forholdsvis kort tid.

Fotografering

Er foto et kunstnerisk uttrykk? Det har vært diskutert og blir diskutert av mange. Min mening er at det kan være det. Hvis vi ser på kunst som noe som skal sette følelser i sving, få deg til å se på ting fra nye sider eller å faktisk se ting du aldri har sett før.

Fotografi er ikke som mange vil ha det til, en gjengivelse av virkeligheten, det er et vrengebilde av det tredimensjonale (eller firedimensjonale, hvis du vil innlemme tiden). Virkelighetens form, farger, strukturer og perspektiver blir klemt inn i en todimensjonal form, er det i tillegg sort hvitt er det frarøvet også farvene. Det er betrakterens assosiasjoner som gjør at bildet "forestiller noe". Dess lenger fra virkeligheten vi da beveger oss dess mer vil være overlatt til observatørens assosiasjoner.

Denne "utelatelsen" av deler av virkeligheten kan utnyttes. Ved å bruke mediet bevisst kan en fremheve det en vil vise betrakteren og utelate det en ikke finner interessant. Det kan i noen tilfeller være en form for kunstnerisk uttrykk, spesielt hvis en får betrakteren til å se kjente ting fra en ny synsvinkel.

Kameraet er en innretning som gjennom å fange inn lys fra omgivelsene fester inntrykket av disse til en negativ. Mulighetene er i utgangspunktet uendelige, det kommer bare an på brukeren hva som blir det endelige resultat. Kunnskaper om prosessen gir større muligheter for et godt resultat. Et moderne kamera vil i mange tilfeller erstatte noen av disse kunnskapene, men fratar også brukeren muligheten til å påvirke resultatet og det blir ofte platt og intetsigende. "Snapshots" har også en tendens til å bli dårlige, rett og slett fordi brukeren har det for lett og ikke bruker tid på bildet.

Utgangspunktet for bildet er negativet, når vi ser bort fra motivet, hvis informasjonen ikke er på negativet vil den ikke være mulig å hente ut på annen måte. Derfra er mulighetene mange for å få et resultat. Det kan behandles på den tradisjonelle måten, og en får "vanlige" bilder. En kan også gjøre forskjellige valg når det gjelder fremkaller og papir, eksponering og utsnitt. Negativet blir som motivet et utgangspunkt for uendelig mange bilder. Når så det endelige resultat foreligger så vil det i større eller mindre grad være opp til betrakteren hva hun får ut av bildet.

Oppgaven

Jeg vil med denne oppgaven prøve å skildre omgivelsene våre på Høgskolen. Området her inneholder mye detaljer og en blanding av gammel og ny arkitektur. Nå er det en gang sånn at når vi går rundt i våre daglige omgivelser blir vi fort ganske blinde for det som faktisk omgir oss. Jeg vil derfor prøve å fange detaljer og perspektiver som vi til daglig overser.

For meg er arkitektur i hovedsak, linjer og strukturer. Jeg personlig synes farger er underordnet, selv om de selvfølgelig spiller en viktig rolle for mange. For å fremheve dette vil jeg skildre arkitekturen i et så grafisk uttrykk som mulig.

Teknikk

produksjonen som ville føre frem mot Jeg ville i utgangspunktet bruke fotografiske teknikker hele veien. Gjøre valg i hele det uttrykket jeg var ute etter. Valg av film, fremkaller, papir og teknikk som alle ville gjøre sitt for å fremheve en høy kontrast og det grafiske uttrykket jeg hadde som mål. I praksis ble dette mer og vanskeligere arbeid enn først forventet. Jeg har hatt et par runder i mørkerommet uten å komme frem til akkurat det jeg var ute etter.

Som resultat av dette blir bildebehandlingen fra negativet og ut elektronisk. Negativene blir skannet i en negativskanner og viderebehandlet i Adobe Photoshop eller PaintShop Pro 4. Begge deler tilgjengelig her på skolen. Med utgangspunkt i at bildet og uttrykket jeg er ute etter ligger latent i negativet som igjen er et resultat av min behandling av kameraet og dets iboende bildemuligheter, er dette i tråd med intensjonene. Det har vist seg at kunnskapene til en viss grad manglet i denne prosessen, selv om bildet på skjermen var av en viss størrelse, ble utskriftene i frimerkestørrelse. Utskrifter med bildene i den størrelsen jeg ville ha dem ble derfor veldig grove. Grafikeren som skrev dem ut for meg synes det så helt ræva ut, men jeg synes det på mange måter understreker det uttrykket jeg vil ha. En form for fotografisk impresjonisme. Store grove punkter blir til bilder i betrakterens øyne.

Komposisjon

Kontraster

Kontraster skaper liv og spenning i en bildeflate. En komposisjon som utnytter kontraster mellom bildeelementer vil kunne fremheve den delen av motivet som synes viktig.

Ønsket var å lage bilder med høy kontrast mellom mørke og lyse partier i motivene, å fremheve detaljer og strukturer ved hjelp av høy kontrast. Et "grafisk" uttrykk. Tanken var å fokusere på arkitektoniske detaljer ved å fremheve dem og utelate det uvesentlige.

I den grad jeg har lykkes med dette så er det kontrasten mellom lyst og mørkt. Dette setter fokus på linjer og flater som jeg ville.

Perspektiv

Perspektiv alene skaper ikke noe bilde, å ta bilde langs en vegg vil skape et perspektiv uten at det nødvendigvis gir et interessant eller spennende bilde. Jeg har et bilde som skildrer perspektiv og det er dessverre verken spennende eller interessant.

Utsnitt

Hvor mye skal være med i bildet, hva er nødvendig for å fortelle det jeg vil og hva blir unødvendig. Etter første runde med bilder erfarte jeg at de inneholdt mye mer enn jeg hadde bruk for. De endte opp med å inneholde store intetsigende flater som ikke gjorde noe for å fremheve motivet.

Etter at jeg bestemte meg for å jobbe med bildene i elektronisk, fikk jeg muligheten til å jobbe aktivt med utsnittene mine og kunne prøve flere forskjellige før jeg bestemte meg. Det har forhåpentlig hevet dem et hakk.

Presentasjon

Didaktikk

Fotografi er en fin måte å se på, med klart avgrensede rammer og fremheving av perspektiv er en fin innfallsvinkel å bruke foto for å se på omgivelsene rundt seg. Hvis en gir en gruppe ungdomsskoleelever i oppgave å gå ut og fotografere sine dagligdagse omgivelser fra nye vinkler vil resultatet bli både spennende og interessant. Elevene vil sannsynligvis også ha lært mer om arkitektur enn etter timer med forelesninger over samme emnet. Fotografiapparater er lett tilgjengelige blant elevene og de fleste skoler har også mørkerom og datamaskiner, skanning og elektronisk billedmanipulering er ikke like lett tilgjengelig overalt, men kan løses på andre måter.

Mange elever har i dag tilgang på datamaskin, og billedmanipulering er mulig selv med enkle programmer. Det vil være viktig å vise at til tross for mulighetene dette gir, er et godt bilde det beste utgangspunktet en kan ha før en begynner behandlingen. Mange former for billedmanipulering har vært gjort opp gjennom tidene og å hevde at fotografiet i dag er et dårligere sannhetsvitne enn tidligere på grunn av dagens muligheter for manipulasjon er et vitne om kunnskapsløshet.

En film som Ilfords XP 2 er lett å jobbe med i forhold til andre sort hvitt filmer. Den har stort eksponeringsspillerom og takknemlig å bruke for amatører. I tillegg kan den leveres inn på et vanlig farvelaboratorium. Hvis man sender den i posten til et av de større leverandørene kan en også få levert bildene elektronisk. Dette muliggjør elektronisk behandling selv om skolen ikke har skanner.

Dagens unge er vokst opp med bilder rundt seg, bilder på TV, i ukeblader, reklameplakater og datamaskiner. I dette ligger det en latent bildeforståelse som den eldre generasjon bare kan drømme om. Det kan likevel vise seg vanskelig å omsette dette i praksis, å redusere et bilde til linjer, kontraster og komposisjon kan vise seg vanskelig. Selv om de intuitivt kan se på et bilde som bra eller dårlig vil det vise seg vanskelig å sette ord på det. En målrettet oppgave som å skildre omgivelsene, gjerne fra en ny og overraskende synsvinkel kan vekke til live noen av disse latente kunnskapene, og satt i sammenheng blir det et godt utgangspunkt for undervisning i emnet.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Mål

Elevene skal tilegne seg kunnskap og/eller ferdigheter i et eller flere av følgende: foto, bildeforståelse, arkitektur, elektronisk bildebehandling og publisering, mørkeromsarbeid og presentasjon av ferdig arbeid.

Innhold

Arbeidsmåter

Elevene fotograferer selv og jobber mest mulig på egen hånd, og velger i stort sett vanskelighetsgrad selv.

Rammefaktorer

Ulike rammefaktorer vil foreligge fra skole til skole. I verst tenkelige tilfelle kan elevene bruke egne apparater, engangskameraer til og med, og eksternt laboratorium. Så kan man utvide etter som forutsetningene foreligger.

Elevforutsetninger

Ut i fra ulike forutsetninger kan elevene få forskjellige grader av vanskelighetsgrad og fordypning.

Vurdering

Jeg ville bruke stor grad av egenvurdering og vurdering av hverandre i klassen hvis de var modne for det. I den grad det er nødvendig må en som lærer bidra med vurdering ut i fra den enkeltes forutsetninger.

L 97

I L 97 er følgende illustrasjon toneangivende for innholdet i undervisningen. Alle elementer skal være med innen undervisningen i K & H. Jeg setter inn noen av mine valg og begrunner dem lenger ned:

Oppleve - uttrykke - reflektere
	Bilde - bildekunst Todimensjonal form	*Skulptur og bruksform* Tredimensjonal form
Kunst og formkultur	Fotografiets historie som: Kunstnerisk uttrykk. Kulturbærer i vårt medieorienterte samfunn. Arkitektur i hverdagen og omgivelsene.	Hovedmomenter
Form, farge og komposisjon	Hvordan valg av farger/ikke farger og billedkomposisjon virker inn på det endelige resultat.	Hovedmomenter
Materialer, redskaper og teknikker	Hvordan valg av redskaper og teknikker virker inn på det endelige resultat.	Hovedmomenter

Det må legges vekt på varierte arbeidsmåter der eleven gjennom praktisk arbeid får tid til å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som utvikler mestring og glede, og som motiverer for nye faglige utfordringer

Foto er et uttrykk og en arbeidsmåte som har en lav mestringsterskel, de fleste disponerer et kamera av enkleste sort. Samtidig er det mulig å gjøre oppgaven større og mer krevende etter elevenes egne forutsetninger. En elev kan være interessert i å jobbe i mørkerommet med bildene sine mens en annen kan velge å sende inn sine bilder til et fotolaboratorium. Videre kan en elev skanne sine bilder selv, mens en annen vil få fotolaboratoriet til å gjøre det.

Opplæringen skal planlegges med tanke på at elevene nå i større grad kan ta ansvar for egen læring. Elevene bør få arbeide med temaer som er nær knyttet til deres interesser, og de skal i større grad kunne gi faglige begrunnelser og kunne reflektere over egne og andres arbeider.

En slik oppgave er det mulig for elevene å jobbe med i stor grad på egen hånd. Gitt de forutsetningene for differensiering som er nevnt ovenfor er det fullt mulig å la elevene jobbe alene i hele eller deler av prosessen, alt etter hvilken av delene som faller innenfor interesseområdet til eleven. Det kan også åpnes for at de skildrer egne interesser og fritidssysler, fra sport til frimerker.

Elever i dag besitter også en stor latent billedforståelse, oppvokst som de er, med TV, video og tegneserier.

Elevene skal kunne bruke enkle teknikker innen foto, data og video og reflektere over symbolbruk og massemedienes visuelle budskap.

undersøke hvordan ulike fotografer, f eks W. Eugene Smith og Lennart Nilsson, har arbeidet med ulike virkemidler. Få erfaring med bruk av foto og video og eksperimentere med skanning og enkel datamanipulasjon med utgangspunkt i egne tegninger og foto og i egen dekor.

Nå har ikke jeg lagt så mye vekt på de fotografene som her er nevnt, mest fordi de jobber med en annen genre og et annet uttrykk enn det jeg gjør, men også fordi det var vanskelig å finne noe dokumentasjon om disse på kort varsel.

Punktene om foto, data og billedmanipulasjon skulle likevel være tilfredsstillende dekket.

Dette er også en arbeidsmåte som vil dekke læreplanens generelle krav om lek og utforskning, med mulighetene for å begynne med det enkle og utvide repertoaret med teknikker og motiver etterhvert. Gjennom dialog med medelever og under veiledning av læreren.

Litteraturliste

En takk til Per Olav Andersen og resten av personalet på Aftenpostens reproavdeling, for hjelp med utskrifter av bildene.