Gårdsrom

"Når vi vandrer gjennom byens gater, får vi stadig glimt av halvveis skjulte verdener; gjennom portrom eller mellom husvegger inntil gårdsrom og hager. Noen ganger får vi lyst til å stoppe, gå tilbake og kikke. Den freidige våger seg kanskje helt inn, mens andre nøyer seg med gleden av fortsatt å kunne lure på hva som skjuler seg der innenfor portene.

Fra boka: "Ta vare på Oslo"

Vi som er voksne, vi har god grunn til å syns synd på barna som skulle være nødt til å vokse opp i enkelte av strøkene i slike storbyer som Oslo. Ungene har nesten ingen andre steder å gjøre av seg enn å holde seg i portrom og trange, skyggefulle gårdsplasser, de må leke omkring søplekassene. -Det er bare det gode med det at ungene sjøl heldigvis ikke skjønner hvor galt dette er. De trives de, og har det moro likevel. Portrommet og kjellertrappene er fulle av merkelige eventyr. Det skulle bare mangle at de ville bo andre steder enn i byen! Men vi voksne vet som sagt hvor ille det er. Og verre er det nå, enn noengang før. For nå kan ungene snøtt stikke nesa utenfor porten uten å risikere å bli kjørt ned av biler og trikker.

"Fra mine gutteår på Sagene"
av Oscar Braaten