Konflikter og motstridende interesser:

Det er mange hensyn å ta hvis en skal sette i gang et slikt prosjekt, de involverte har egeninteresser som strider med hverandre.

Biler:

Bileierne kan ha hatt parkeringsplasser i bakgården, og vil nødig gi slipp på disse. Parkeringsproblemer i indre by er som kjent store. En kan prøve å ordne alternative parkeringsplasser, hvilket ikke er spesielt lett, eller en kan ta i bruk flertallets diktatur. Det anbefales dog ikke, skal en slik gårdssanering bli vellykket må man være enige i størst mulig grad.

Gjerder:

Det største potensialet ligger i å slå sammen flere gårdsrom til et stort, men den private eiendomsretten er holdt høyt i hevd i Norge. Mange vil motsette seg et slikt inngrep i den private sfære og konfliktgrunnlaget er lagt. NIBR's rapport fra 1972 beskriver nettopp et slikt prosjekt som strandet på konflikter gårder i mellom. Forskjellige eierstrukturer er ofte en stor hindring, private gårdeiere med utleieboliger har ofte ikke samme interesse for bomiljøet som medlemmene i et borettslag.

Beboerkonflikter:

Gamle og unge, småbarnsfamilier og enslige og gårdeier og beboere, alle har de forskjellige interesser og meninger om bruk av gårdsrommet. Det er viktig i prosessen med å få til noe nytt at en i størst mulig grad er enige og leter etter kompromisser underveis. En kan i dag beskue merkelige løsninger i eldre prosjekter som er et resultat av slike kompromisser. Eldre mennesker vil være bekymret for økt bråk fra småbarnslek, og økt trafikk i bakgården blir ikke sett på med positivt blikk fra alle. Våre nye landsmenn kan også se anderledes på ting enn vi gjør selv og konflikter oppstår lett på grunn av kommunikasjonsproblemer.

Konklusjon:

Får du noe tredd nedover øra, så vil du stritte i mot. Det er derfor viktig at alle får si sin mening og at alle er åpne for andres synspunkter. En god løsning for gårdsrommet inkluderer alle brukernes behov, og en må sikre seg at alle får lagt sine behov og ønsker fram for de andre.