Hva mener beboerne?
Vi ønsket å finne ut hva det betyr for beboere i storbyen å ha et brukervennlig gårdsrom. Det føltes da naturlig å ta kontakt med noen byboere for å intervjue dem. Du kan lese intervjuene under her, og etter dem kommer en sammenfatning av det vi mener det generelt kan sies om disse beboernes forhold til gårdsrommene sine. Vi har intervjuet:
Velkommen Historie Oppgaven Konflikter Byfornyelsen Snøhetta
Ylva og Esben bor med sin engelske cocker-spaniel på Adamstua. Leiligheten de leier har de bodd i i drøye to år:
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt bytte av bolig?
- Ja, jeg vil legge vekt på at det er uteplass i forhold til leiligheten. I byer vil dette ofte være gårdsrom. Men muligheten for dette kan falle bort pga. økonomi.
Bruker du gårdsrommet?
- Ja. På sommeren bruker jeg gårdsrommet nesten hver dag, når det er fint vær. Om vinteren er det stort sett bare bikkja som bruker gårdsrommet.
Prater du med naboene dine?
- Ja, og det tror jeg er mye på grunn av at jeg bruker gårdsrommet, da det er stort sett her vi prater sammen.
Bruker andre bakgården?
- Ja, men ikke fullt så mye som oss.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
- Sosialt samvær, mat/grilling, mulighet for å henge ut tøy til tørk eller drive med mer avslappede aktiviteter, som å sole seg. Et par av leieboerne, deriblant meg, pusler også med litt grønne og blomstrende vekster.
Dersom du kunne ha forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort?
- Jeg ville laget planneringen penere, og fått flere planter. Det kunne også vært greit å få skjermet for innsyn fra de andre gårdsrommene i større grad.
Tror du brukervennlige gårdsrom er med på å bedre storbymiljøet som livsarena?
- Jeg tror hyggelige gårdsrom gir muligheter til å være litt mere ute. Jeg tror også den har mye å si for miljøet i gården/oppgangen. For meg har bakgården mye å si for at jeg trives i storbyen, især på sommeren.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuell skifte av bolig?
- Ja! Vi har hund. Derudover bruger vi vores nuværende gårdsrom meget!
Bruker du gårdsrommet?
-Ja, dagligt. Hunden er flere timer dagligt i bakgården. I sommerhalvåret er vi der flere timer dagligt.
Prater du med naboene dine?
- Ja.
Bruker andre bakgården?
-Kun sjældent.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
- Solbading, dartspil, frokost, grilling, læsning, tørking av klær..
Dersom du kunne forandret på noe med gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort?
-Rydde mere opp. Gøre græsplenen større og bedre. Få bedre blomsterbed.
Har du brukt bakgården evt. andre steder du har bodd?
-Ja. I en lejegård i København var jeg med til at indrede gårdsrommet, og på studentbyen i København var jeg med til at tilplante gårdsrommet.
Tror du brukervennlige bakgårder bidrar til å bedre storbymiljøet som livsarene?
- Gårdsrom af høy standard er en nødvendighet når mand bor i større byer. Et rekreationssted og en mulighed for uforpliktende sosialt samvær med naboer.
Gudleik er 37 år. Han eier en leilighet på Grûnerløkka. Han har bodd der i tre år.
Vil gårdsrom være sentralt ved evt. skifte av bolig?
- Ja, hvis det er snakk om skifte til annen bolig i by så vil det være sentralt.
Bruker du gårdsrommet?
- Ja, om vinteren bruker jeg det ukentlig og om sommeren bruker jeg den daglig.
Prater du med naboer?
- Ja.
Bruker andre gårdsrommet?
- Ja, alle som bor her bruker det.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
- Det brukes som lekeplass, bla. av mine to barn. Ellers fungerer det som et fellesområde for beoboere.
Dersom du kunne ha forandret på noe med gårdsrommet, hva ville du ha gjort?
- Jeg ville ha forsøkt å få til en bedre utnyttelse, med bla. utbygging av lekeområder for barna.
Har du brukt gårdsrom evt. andre steder du har bodd?
- Ja, jeg har tidligere brukt gårdsrom, hovedsaklig til lek og soling..
Tror du brukervennlige gårdsrom bedrer storbymiljøet som livsarene?
- Ja, jeg tror trivelige gårdsrom er veldig viktige for miljøet. Det er en sosial arena som er viktig for både barnefamilier og andre.
Kathrin og Gro leier i samme gård nederst på Grünerløkka. Gårdsrommet er lite og dårlig vedlikeholdt. Begge to leier leiligheten de bor i.
Kathrin er 24 år. Hun har bodd i leiligheten i et halvt år.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
- Nei, at det er en hyggelig leilighet er det viktigste. Ved eventuelt kjøp av leilighet vil gårdsrommet spille inn.
Bruker du gårdsrommet?
-Nei.
Prater du med naboene dine?
-Ja, med noen. Mest de som bor vegg-i-vegg.
Bruker andre gårdsrommet?
- Nei.
Dersom du kunne forandret på noe ved gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort da?
- Da ville jeg først og fremst ha tatt bort søppelet som er der. Utover det er jeg usikker på om stedet egner seg til videre utbedring, fordi det er såpass begrensa med plass. Kanskje plante noen busker og trær.
Har du brukt gårdsrommet evt. andre steder du har bodd?
- Ja, da jeg bodde på Santhanshaugen hadde jeg en bakgård med plen og stoler. Vi som bodde der rydda opp på dugnad, og det var et hyggelig sted å være.
Tror du brukervennlige gårdsrom bidrar til å bedre storbymiljøet som livsarena?
- Jeg tror hyggelige bakgårder er viktig for trivselen. Særlig for familier med småbarn, som kan la ungene sine leke der, og slippe bekymring for trafikk ol.
Gro er 28 år. Hun har bodd i leiligheten i ti måneder.
Vil gårdsrom være sentralt ved evt. skifte av bolig?
- Nei.
Bruker du bakgården?
- Nei.
Prater du med naboene dine?
- Litt, med noen.
Bruker andre bakgården?
- En hund bruker den, også er det plassert sykler der.
Dersom du kunne forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort?
- Planta busker.
Har du brukt bekgården evt. andre steder du har bodd?
- Jeg har aldri hatt gårdsrom før.
Tror du gårdsrom bidrar til å bedre storbymiljøet som livsarene?
- En koselig bakgård er positivt, og iallefall for endel er nok dette med på å heve trivselen i storbyen.
På Adamstua blei de to søsknene Åsmund og Silje intervjuet. De har bodd sammen med moren sin på samme sted i seks år.
Vil et brukervennlig gårdsrom være sentralt ved eventuell skifte av bolig?
- Ja. Det er viktig å kunne leke i gårdsrommet.
Bruker du gårdsrommet?
- Ja, om sommeren bruker jeg gårdsrommet hver dag.
Prater du med naboene dine?
- Litt.
Bruker andre gårdsrommet?
-Ja.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
- Vannkrig, badmington, spising og ballkasting.
Dersom du kunne forandret på noe med gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort?
- Jeg ville hatt hekker og trær til gjemmesteder. Jeg ville også hatt klatretrær, klatrevegger og små tak til å være på.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
- Ja.
Tror du gårdsrom bedrer storbymiljøet som livsarena?
- Barn kan være lenger ute hvis de har et trygt gårdsrom.
Vil et brukervennlig gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
- Ved valg av boligsted vil et fint og trygt gårdsrom telle positivt. Det er deilig å kunne oppholde seg ute uten å måtte dra langt med buss eller bane.
Bruker du gårdsrommet?
- Ja, jeg bruker gårdsrommet, særlig om sommeren, og da nesten hver eneste dag.
Prater du med naboene dine?
- Ja, med noen.
Bruker andre gårdsrommet?
- Ja, om sommeren hender det ofte at man sitter ute og griller og prater. Om vinteren er det mest de små som bruker gårdsrommet.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
- Om sommeren grilles det. I tillegg spilles det badmington, frisbee og diverse andre sommerspill. Ungene pleier dessuten å "bade" i sprederen, ha vannkrig og liknende.
Dersom du kunne forandret på noe ved gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort?
- Få opp noe mer lekeapparater, slik at den ble ennå litt mer barnevennlig.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
- Ja, på det forrige bostedet vårt brukte jeg gårdsrommet nesten hver dag. Det var stort sett der vi oppholdt oss og lekte sammen, og hvis vi var ute etter å leke med noen så traff vi alltid noen der. (Hvis ikke, ringte vi på hos nabobarn.)
Tror du brukervennlige gårdsrom bidrar til å bedre storbymiljøet som livsarena?
- I bymiljøet er gårdsrom veldig positivt. Gårdsrom med lekemuligheter (lekeapparater ol.) er veldig fint fordi det bidrar til at unger oppholder seg mer ute, og det krever ikke en hel del planlegging for å få det til. Det fordrer selvfølgelig at gården er trygg og koselig. Å skulle farte ut til andre "trygge" og grønne steder krever ofte både tid og penger. I tillegg er gårdsrom et godt tilbud til voksne. De kan slappe av og skravle med venner og naboer mens barna leker, eller sittte ute etter at barna har lagt seg.
Mikael er 31 år gammel, og eier en leilighet på Carl Berner. Han har bodd der i to år. Selv beskriver Mikael gårdsrommet slik:
"30m2? Asfalt, kun det -ingen trær eller noe gress. Inngang gjennom oppgang B (eller ned i kjelleren og oppderifra til den andre oppgangen). Kun ett skur i det ene hjørnet for sykler. Høye gjerder rundt (med piggtråd på det ene? husker ikke). Omtrent alle leier, så det er vel mye derfor det ikke er gjort så mye mer."
Ved valg av bolig, er det viktig for deg at det er et gårdsrom der?
-Egentlig ikke, det viktigste var vel å ha et sted å bo i det hele tatt. Selv om et ordentlig gårdsrom hadde vært veldig fint.
Bruker du bakgården?
-Veldig lite, kun sykkelparkering.
Hvis du kunne forandra på bakgården din, hva ville du gjort?
-Fått forskjønnet den. Satt opp benker o.l. Planter, kanskje. m.m. Som den er nå er den ikke brukbar til annet enn parkering av sykler. Men den er også veldig liten, pluss at inngangen til den er fra en annen inngang/oppgang (eller gjennom kjelleren).
Prater du med noen av dine naboer?
-Jeg prater litt med kanskje fem-seks av naboene mine.
Bruker noen av naboene dine bakgården?
-Ikke annet enn for syklene.
Hvilke aktiviteter foregår i bakgården?
- Sykkelparkering.
Har du noen tanker rundt bakgårders betydning for storbymiljøet?
-Nope.
Gry Laila og Helge bor sammen på Torsov. De blir 50 år til sommeren. Gårdsommet deres er skjermet av fra resten av et stort gårdsrom med ulike eiere. Det er nesten bare harde flater, noen sykkelstativer, og en sandkasse. Det er også et tre der, og et forhenværende tre som de er veldig skuffet over at har blitt hogget ned. Om sommeren er det sitteplasser i gårdsrommet deres.
Eier eller leier dere?
- Vi leier.
Hvor lenge har dere bodd der?
- Seks måneder.
Ved valg av bolig, var det viktig for dere at det var et brukervennlig gårdsom der?
- Det er ikke det avgjørende for oss ved valg av bolig. Det trange boligmarkedet gjør at vi må ta det som byr seg. Men har man først gårdsrom, så er det viktig at den har port som kan låses, slik at vi kan tømme søppelet vår i sikkerhet. Dessuten er det kjekt å ha et sted å kunne sette fra seg sykkelen.
Bruker dere gårdsrommet?
- Bare når vi låser syklene våre. Dessuten må vi gå gjennom den for å komme til oppgangen vår.
Hvis dere kunne ha forandret gårdsrommet, hva ville dere da ha gjort?
- Plantet blomster og busker, for å øke trivselen.
Prater dere med naboene deres?
- Vi hilser, og har prata litt med enkelte, men vi kjenner ingen personlig.
Bruker noen av naboene deres gårdsrommet? Til hvilke aktiviteter?
- Ja. Om sommeren spiser enkelte familier i gårdsrommet. Barn leker, og foreldre røyker.
Tror dere et brukervennlig gårdsrom er viktig for trivselen i storbyen?
- Vi bor her bare midlertidig, og gårdsrommet vårt er dermed ikke så viktig for oss. Dersom vi skulle bo her lenger, ville vi gjerne ha et sted vi kunne sittet og kost oss.
Astrid er 85 år, hun leier i en eldre leiegård i Bislettområdet. Bakgården er nokså liten. Den er asfaltert, et stort tre står i et hjørne. Beboerene pynter med potteplanter rundt en sittegruppe om sommeren.
Hvor lenge har du bodd der du bor nå?
-Jeg har bodd her siden 1952, det blir vel 46 år?
Vil gårdsrom være sentralt ved skifte av bolig?
-Nei, en liten veranda og en heis vill vært mye viktigere. Jeg ville sett etter et mer moderne sted, denne leiegården er jo over hundre år.
Bruker du gårdsrommet?
-Om sommeren bruker jeg bakgården mye. Da har vi det så hyggelig her med blomster, havemøbler og parasoll. Vi koser oss i solen. Hvorfor sier du "gårdsrom", det høres så trist ut. Vi sier "haven", vi.
Prater du med naboene dine?
-Ja, vi har jo bodd her sammen i noen år nå, og har bra kontakt. Vi møtes stadig i trappeoppgangen og sånn. Om sommeren sitter vi gjerne ute og drikker kaffe og spiser kaker, men vi besøker hverandre ikke. Vi går ikke inn i leilighetene til hverandre.
Bruker andre gårdsrommet?
-Ja, haven er godt brukt. Det bor ingen barn her, men voksne i alderen fra 25 til 60 møtes ute. Jeg er jo den eldste som bor her, da.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
-For det meste soler vi oss, eller leser avisen.
Dersom du kunne forandret på noe med gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort?
-Jeg ville ikke ha forandret noe. Nå har vi et så skjønt juletre her ute, og det er pyntet her med krans, og med lys ute ved søppelkassene. De er så flinke til å pynte og gjøre det vakkert her. (Med "de" mener jeg en av den yngre generasjon).
Har du brukt gårdsrommet eventuelt andre steder du har bodd?
-Jeg har ikke bodd andre steder med gårdsrom.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstillinga)?
-Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på gårdsrom. Alle trives her, vi har det jo så stille og fredelig så. Ordet "gårdsrom" får meg til å tenke på et mørkt og trist sted. Det høres guffent og nedslitt ut. Nå for tiden er folk så flinke til å pusse opp, men bare gå til Grünerløkka og bortover der, så får vi jo se på TV og sånn, at der er det mørke og ekle bakgårder. Det regner jeg som gårdsrom. Det har jo mye å si hvem en bor sammen med i en gård. Det kommer mye an på om naboene er interessert i å gjøre det hyggelig der, om de vil spleise på møbler og sånn.
Kjartan er 22 år. Han har nå bodd på øvre Grûnerløkka i litt over ett år, sammen med samboeren sin som han leier av. Bakgården er nokså stor. En plen med noen trær er innrammet av en hekk, her er en sittegruppe. Rundt plenen er en asfaltert vei.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
-Det kan det være, men ikke avgjørende. Det er mye trivligere å ha vindu ut mot gårdsrommet enn ut mot en trafikkert vei.
Bruker du gårdsrommet ditt?
-Jeg bruker det ikke spesielt mye, men det har hendt jeg har sittet der.
Prater du med naboene dine?
-Jeg prater med noen veldig få, det har ingen sammenheng med livet i gårdsrommet å gjøre.
Bruker andre gårdsrommet?
-Ja, noen få. De som bruker det, bruker det mye. Et sett med pensjonister har "okkupert" deler av gårdsrommet.
Hvilke aktiviteter finner sted i gårdsrommet?
-For det meste kaffedrikking og røyking. Noen spiser middag der, og en gang i blant er det noen som griller.
Dersom du kunne forandre noe med gårdsrommet ditt, hva ville du ha gjort?
-Det ville ha vært OK med en port, da ville det blitt mer lukket, noe som kunne ført til en mer "bakgårdsstemning". Sånn det er nå kan biler kjøre ut og inn på den asfalterte stripa. En stor felles grill ville gjort det mer aktuelt for meg å bruke bakgården.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
-Jeg har ikke bodd andre steder med bakgård.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstillinga)?
-Når såpass mange deler gårdsrom som der jeg bor, bruker en den kanskje mindre. Kanskje tre-fire hundre mennesker sitter og ser på deg hvis du er i gårdsrommet. På tross av at den egentlig er privat blir den veldig offentlig. Det blir omtrent det samme som å oppholde seg i en offentlig park.
Marie er 23 år. Hun har nå bodd på øvre Grûnerløkka, i en leilighet hun eier, i to og et halvt år. Gårdsrommet er nyrenovert. Det er nokså stort og oversiktlig, men gir et litt kaldt inntrykk.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
-Jeg ville vel ha tenkt over det, men det ville ikke vært av avgjørende betydning. Noe betyr det jo.
Bruker du gårdsrommet?
-Nei, jeg bruker det ikke. Jeg er usikker på inndelingen av gårdsrommet. Jeg vet ikke hva jeg kan bruke. Vår del er stenlagt. Jeg kunne egentlig tenkt meg å bruke den, men vår del ligger alltid i skyggen.
Prater du med naboene dine?
-Nei, jeg synes det er vanskelig å bli kjent med folk her. De kommer og går, det er sjelden vil møtes i heisen eller gangen.
Bruker andre gårdsrommet?
-Det brukes ganske lite, men det er en liten lekeplass der nede og der er folk med ungene sine.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
-Barna leker, noen griller eller spiser ute. Det hender det sitter noen og prater på benken. Det er sjelden noen fra vår gård der ute, men det virker som om de som bruker gårdsrommet kjenner hverandre.
Dersom du kunne forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort da?
-Jeg ville tatt vekk markører av gårdseiendendom. Også ville jeg ha plantet flere planter, men det er helt greit der nå også liksom.
Har du brukt bakgården andre steder du har bodd?
-Nei, jeg har ikke bodd med gårdsrom før.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstilling)?
-Her har jeg tilgang til park like i nærheten, jeg foretrekker i grunnen å sitte der. Vår del er så ukoselig, det er skyggefullt, det blir så tett med alle bygningene rundt. Kanskje ville jeg ha brukt et annet gårdsrom mer? Jeg bor her bare for en periode, det gjør vel at jeg ikke engasjerer meg så mye som jeg ville ha gjort ellers.
Joachim er 25 år. Han har nå bodd i et traffikert område på Torshov i ett og et halvt år. Han er eier av leiligheten han bor i. Bakgården er liten, men nokså velholdt. Den er i løpet av de siste årene gradvis blitt pusset opp, det er lagt heller og plantet gress og blomster.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
-Ja, egentlig ville det det. En leilighet med vindu ut mot bakgården, eller et ikke trafikkert område ville være viktig.
Bruker du gårdsrommet?
-Nei, egentlig ikke. Jeg har vært der ute en gang.
Prater du med naboene dine?
-Tja, jeg har kontakt med noen av dem. Gårdsrommet har ikke hatt noe å si for at jeg ble kjent med dem.
Bruker andre gårdsrommet?
-Jeg vet ikke, vinduet mitt vender ikke ut mot bakgården.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
-Noen griller. Kanskje noen kaster frisbee?
Dersom du kunne forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort da?
-Jeg ville ha utvidet, revet ned gjerdene og laget fotballbane. Helst skulle jeg ha revet noen bygninger også, så vi fikk kveldssol.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
-Jeg har ikke bodd med gårdsrom før.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstilling)?
-Det skulle vært muligheter for oppbevaring av sykler der, uten å gjøre hele gårdsrommet om til en parkeringsplass. Det er så tungvindt å bære sykkelen opp og ned i kjelleren.
Merete er 27 år. Hun bor sammen med samboeren sin i en liten leilighet i et traffikert område på Rodeløkka. Hun har leiet her i tre år. Bakgården er dekket av asfalt. Den er relativt stor, men smal. Det er satt opp en benk ved siden av søppelkassene.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
-Ja en hyggelig bygård med en stille, frodig, litt skjermet bakgård som det ville føles naturlig å bruke kunne være av avgjørende betydning for meg når jeg skal flytte neste gang.
Bruker du gårdsrommet?
-Nei , aldri. Jeg er der ute bare for å kaste søpla.
Prater du med naboene dine?
-Nei, jeg er rett og slett ikke interessert i å bli kjent med noen av de som bor her.
Bruker andre gårdsrommet?
-Tja, et par pensjonister.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
-Det er vel noen som sitter der og prater og soler seg. Også står søppelkassene der. Noen setter fra seg syklene der, men de blir stjålet med en gang, så det blir vel færre som gjør det også.
Dersom du kunne forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort da?
-Jeg involverer meg så lite som mulig i dette stedet. Jeg gidder ikke bruke gårdsrommet her uansett, da går jeg heller i parken. Hvis jeg bodde et annet sted, ville jeg kanskje ha brukt den mer. Dette er et trafikkhull, med puben i første etasje blir det heller ikke noe bedre. Nei, fy f....! Her kunne de ha gjort hva de ville, det ville uansett ikke blitt hyggelig å være ute i gårdsrommet.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
-Nei, jeg har ikke det.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstilling)?
-For folk som bor med grønne og rolige bakgårder innbilder jeg meg at de kan fungere som møtesteder. De blir som grønne lunger der folk kan puste ut fra byens stress og mas. For folk med varme leiligheter, særlig for dem som ikke har veranda må det være topp med bakgårder. De fungerer kanskje som et alternativ til en egen hage. Atmosfæren i bygården er vel av avgjørende betydning, dugnader og planter hjelper vel til å skape en slik atmosfære at det er OK å bruke bakgården. Det nytter ikke bare å sette ut en benk som her. Jeg synes det er kjempegøy å gå rundt å kikke inn i bakgårder, de ligger der som små oaser. Her ville det ha vært umulig å få til noe slikt. Selv om bakgården var hyggelig, ville ikke folk ha brukt den. Folk vil ikke være her, det er for mye støy. Når folk er hjemme minimalt vil de jo ikke bruke bakgården her heller!
Åse er 32 år. Hun leier en leilighet i et rolig område nederst på Torshov. Hun har bodd her i omtrent ni måneder. Bakgården er hellebelagt, men rikt beplantet. Den er nokså stor, men er full av krinkelkroker slik at den virker liten.
Vil gårdsrom være sentralt ved eventuelt skifte av bolig?
-Ja, jeg tror det. Jeg har bra erfaringer fra bakgårder tidligere. Jeg tror det fører til et bra miljø som kanskje er mer sjeldent andre steder i en by som Oslo. Jeg har bodd i rekke- og terassehus før, men der har det ikke vært så bra miljø. Det er viktig med den uformelle kontakten med naboene. Det føles mer sikkert når en vet litt om naboene sine. En får et sosialt nettverk der en bor, på uformell basis. Det er veldig viktig! Bakgården på andre siden av blokka har et veldig aktivt liv. Den brukes av folk i alle aldre. Jeg vet ikke om det er organisert eller ei, men de bruker den hver dag. Da tar de gjerne med seg en hvit duk, kortspill og kaffe og kaker. Jeg er litt misunnelig, men det tok seg jo opp her også utover sommeren.
Bruker du gårdsrommet?
-Ja i sommer brukte jeg det en fire, fem ganger i uka.
Prater du med naboene dine?
-Ja, jeg gjør jo det. Bakgården har betydd mye for at vi har blitt kjent. Det blir som en møteplass, der vi kan ha litt tilfeldig kontakt. Jeg leier bare her, men de som eier deltar på dugnader, pusser opp sammen og kjøper inn hagemøbler sammen også. Da får en jo noe felles, noe å prate om og engasjere seg i.
Bruker andre gårdsrommet?
-Jada, i sommer var vi en klikk som varierte i størrelse fra tre til tolv, som stadig satt ute. Vi var en tre-fire gamle damer, og noen yngre par som satt ute.
Hvilke aktiviteter finner sted der?
-For det meste sitter folk og drikker kaffe og røyker. Noen griller, og litt øldrikking blir det vel også. Ellers har det vært noen her som til stadighet har mekka på sykkelen sin. Vaktmesteren pusler rundt og vanner blomster og luker og sånn.
Dersom du kunne forandret på noe med bakgården din, hva ville du ha gjort da?
-Jeg ville ha prøvd å arrangere noe felles grilling, og så ville jeg ha plantet flere blomster. Vi har jo en vaktmester her, men han er alltid full. Det er jo veldig grått her, men det er på veg oppover.
Har du brukt gårdsrommet andre steder du har bodd?
-Ja, jeg er en bakgårdsjente, tror jeg... Men sist var det anderledes. Vi hadde et større areale, men det var oppdelt i grupperinger som hver hadde sine hagemøbler. Vårt hjørne ble mest brukt. Vi var en gjeng der også på en seks eller ti personer, vi ble kjent på grunn av bakgården. Det blir liksom noe helt annet om vinteren, da slår vi av en prat i gangen (de få gangene vi møtes), men heller ikke mer enn det.
Meninger om gårdsrom? Deres betydning (problemstilling)?
-Noen må holde livet i gårdsrommet i gang. En gammel kvinne her i gården har fortalt meg om hvordan bruken av gårdsrommet har forandret seg siden hun flyttet inn der. Dette er en gammel gård, den ble bygget i 1890, stedet har sjel og det er det gøy å få ta del i. Det ville jeg aldri ha fått vite dersom vi ikke satt sammen i bakgården. Historien til nærmiljøet er jo et nøytralt tema og noe som vi som bor her har felles. For hjemmeværende kvinner og barn er det sikkert ekstra viktig å ha en bakgård å oppholde seg i. Da blir de jo lettere kjent med hverandre også, gårdsrommet fungerer som et sosialt knutepunkt. I love my backyard, asså!! Det er i det hele tatt veldig trivelig å bo akkurat her.
Vi har intervjuet seksten personer som er bosatt iOslo om deres forhold til og meninger om bakgkården på stedet de bor. Ni av våre intervjuobjekter er kvinner, syv er menn. De fleste personene er i tyve-, tredveårsalderen, men den yngste personen vi intervjuet var tolv år gammel og den eldste er åttifem. Dette er et lite utvalg og sammensetningen er ikke representativ.Ved gjennomføring av intervjuene har vi brukt noe ulike metoder: spørreskjema, telefonintervju og direkte intervju. Vi var to intervjuere, som formulerte spørsmålene litt ulikt (se gjengivelse av intervjuene ovenfor). Da vi skrev intervjuguiden var vi mest opptatt av å finne ut noe om personenes subjektive forhold til sine bakgårder.
Å sammenfatte subjektive oppfatninger om bakgårder er lite hensiktsmessig. Selve intervjuene kan dere lese ovenfor, her refereres noen av opplevelsene og meningene som gikk igjen i flere intervjuer. Vi mener, uten å kunne dokumentere det vitenskapelig, at dette sier noe generelt om menneskers oppfatninger av gårdsroms betydning for trivsel i storbyen.
Bruker: Bor der over lenger tid, eller tenker seg muligheten for det, miljø blant naboer betyr minst like mye som om det er grønt og frodig, har bodd med gårdsrom før og har positive erfaringer med det, trives der de bor, også naboer bruker gårdsrommet som oppholdssted, eldre mennesker.
Bruker ikke: Bor der midlertidig, traffikert område, lite kontakt med naboene eller kjenner dem fra andre sammenhenger enn bolig, ikke barn, lite hyggelig gårdsrom, andres og egen bruk av bakgården preges (noe) av sykkelparkering og søppeltømming.
Aktiviteter: Sosialt samvær, frokost, middag, grilling, soling, klestørk, hagearbeid, lesing, lekeplass, sykkelparkering, hundelufting, vannkrig, badmington, ballkasting, kaffedrikking og røyking, øldrikking og sykkelmekking.
Endring: Flere planter, skjerme for innsyn fra de andre bakgårdene, rydde opp mer, gjøre gressplenen større og bedre, få bedre blomsterbed, utbygging av lekeområder for barna, fjerne søppel, plante busker og trær, lage klatremuligheter og gjemmesteder, lage sittegrupper, felles grill, fjerne markører av gårdseiendom, arrangere felles aktiviteter.
Generelt: Gårdsrom av høy standard er en nødvendighet når man bor i større byer. De fungere som et rekreasjonssted og gir en mulighet for uforpliktende samvær med naboer. Gårdsrom er en sosial arena som er viktig både for barnefamilier og andre. Bakgårder er viktige for trivselen. Særlig for familier med små barn, som kan la barna sine leke der og slipper å bekymre seg for trafikk ol.
Gårdsrom med lekemuligheter er veldig fint fordi det bidrar til at unger oppholder seg mer ute, og det krever ikke en hel del planlegging for å få det til. Det fordrer selvfølgelig at gården er trygg og koselig. Å skulle farte ut til andre "trygge" og grønne steder krever ofte både tid og penger. I tillegg er gårdsrom et godt tilbud til voksne. De kan slappe av og skravle med venner og naboer mens barna leker, eller sitte ute etter at barna har lagt seg. For hjemeværende kvinner og barn er det sikkert ekstra viktig å ha en bakgård å oppholde seg i. Da blir de jo lettere kjent med hverandre også, gårdsrommet fungerer som et sosialt knutepunkt.
Nå for tiden er folk flinke til å pusse opp, men det finnes fremdeles mange urenoverte gårdsrom, som er mørke og ukoselige. Hvem en bor sammen med er viktig, det er ingen selvfølge at en trives sammen med naboene sine, eller at alle ønsker å være med på å gjøre det hyggelig i bakgården. Atmosfæren i bygården er vel av avgjørende betydning, dugnader og planter hjelper vel til å skape en slik atmosfære at det er OK å bruke bakgården. Noen må holde livet i gårdsrommet i gang, gårdsrom kan ha sjel og historier det er verdt å ta del i. Dette er nøytrale temaer som beboerene har felles.
For folk som bor med grønne og rolige bakgårder innbilder jeg meg at de kan fungere som møtesteder. De blir som grønne lunger der folk kan puste ut fra byens stress og mas. Jeg synes det er kjempegøy å gå rundt å kikke på bakgårder, de ligger der som små oaser. For folk med varme leiligheter, særlig for dem som ikke har veranda må det være topp med bakgårder. De fungerer som et alternativ til egen hage.
Også personene som ikke brukte bakgården sin nå , gav ofte uttrykk for at demente gårdsrom generelt bidro til å heve kvaliteten på storbyen som livsarena. Kanskje øker generell trivsel sansynligheten for bruk av bakgården, og/eller fører bruk av bakgården til økt generell trivsel?
Velkommen Historie Oppgaven Konflikter Byfornyelsen Snøhetta